Hvor skal vi peke?

Vi i BetaTrondheim har tenkt litt igjen. Det er på tide å se bakover. I starten av arbeidet i BetaTrondheim hadde vi fokus på nye medier, verktøy og muligheter disse skapte for en organisasjon. Det har vi fortsatt, men vi har det siste året hatt mest fokus på Facebook, Twitter og Yammer. Altså sosiale medier både inne og ute. Nå er det dags for å se mer på nye medier og nye muligheter igjen. For når man bruker sosiale medier, hvor peker man?

Blant mye annet er sosiale medier pekemedier. Twitter er full av lenker til interessant innhold, Facebook har bilder, lenker, videoer etc blanda med alle «Nå har je vaska golvet»-postene. Hvor pekes det? Ikke til worddokumenter. Ikke til e-poster. Og iallfall ikke til interne lagringsområder som U (U er Trondheim sin rotekasse, andre bruker kanskje M, eller X, eller Y und so weiter).

Skal vi lykkes med å nyttegjøre oss de positive effektene sosiale medier kan gi en organisasjon må vi ha noe å peke til.

Vi må jobbe annerledes for å jobbe annerledes!

Dette var også tema i sist styringsgruppemøte for BetaTrondheim. Jeg er utrolig glad for at denne erkjennelsen nå har fått feste også i toppen av organisasjonen. For selv om det er selvsagt for meg, så er dette noe man må forstå, og ikke bare få forklart.

Vi skal ikke kladde blogginnlegg i word. Vi trenger heller ikke samskrive dokumenter ved å sende dem på e-post eller lagre versjon 0.1, 0.2, 03 på U når vi kan bruke wikier som håndterer dette automagisk. Vi bør ikke gjøre QA ved å sammenligne store dokumenter med hverandre manuelt når vi kan bruke saksstøtteverktøy.

Nye medier (eller kanskje nye verktøy), og nå snakker jeg om for eksempel wikier, blogger, bug trackere, kommentarfelt og diskusjonsforum og ikke bare nettsamfunn, og mikroblogger, endrer måten vi samhandler og kommuniserer på. De endrer måten vi jobber! Hvis vi tør/vil ta dem ordentlig i bruk altså.

Illustrasjon: You av Geoffrey Fairchild (Flickr) // CC BY 2.0

Illustrasjon fra smartboarden vår: vi kaster ut det vi kommer på i farten

Vi har nå startet den lange, store, morsomme, vanskelige, spennende (stryk det som ikke passer) veien til et nytt intranett for kommunens ansatte.

Vi har lurt litt på i hvilken ende vil skal starte. Uansett hvordan vi snur og vender på det er det en stor prosess, og det kan være nyttig å ha tenkt gjennom ting før vi starter. Vi er nå i idéfasen. Vi kaster ut alle våre villeste idéer om hvor fint dette intranettet skal bli, og hvor fantastisk nyttig det skal bli for absolutt ALLE ansatte. Vi må vel etter hvert komme oss ned på jorda igjen og snakke med leverandøren vår om hvilke av disse flotte funksjonalitetene som er mulige innenfor vår kostnadsramme.

Men vi har gjort noe konkret også. Vi har sendt ut en liten undersøkelse til alle våre ansatte, og har fått ca 2700 svar (det er rundt 13000 ansatte i hele kommunen).  Av disse 2700 sa 15% at de ikke har brukt intranettet i løpet av den siste uken. Det er et interessant funn! Hvorfor har de ikke det, og hvordan kan vi gjøre intranettet nyttig, også for dem? Vi fikk også mange svar på hva folk ønsker, så nå må vi bare finne ut hvordan vi kan oppfylle disse ønskene. Vi må nok i tillegg ut og prate med folk. Det er lett for oss å sitte å tro at vi har den beste løsningen, men det er slett ikke sikkert resten av organisasjonen er enige med oss i det.

Vi har også snakket med NTNU. De er nå i sluttfasen av arbeidet med sitt Innsida 2.0. De har gjort en kjempejobb! De ga oss mange nyttige innspill, og ga oss mye å tenke på. Det som også var morsomt var å se en av deres tidlige skisser av intranettet. Den lignet veldig på våre egen skisse! Vi har altså tenkt mye likt. Vi ønsker at intranettet skal tilpasses den enkelte. Det skal være et sted for du finner de verktøyene du har bruk for i DIN jobb, og det skal være et sted for samhandling. Vi ønsker at intranettet skal bli mer sosialt og mindre preget av nyheter enn det er i dag.

Et annet prinsipp som NTNU har, som vi liker godt, er at de har startet helt på nytt. De skriver alle artiklene på nytt i stedet for å endre på det gamle. Vi har så mye informasjon på intranettet vårt i dag at det er nesten umulig å finne fram. Det beste vil nok også for oss være å starte helt på nytt, med blanke ark og fargesitfter til. Eller en blank skjerm kanskje. Og noen widgets

Men hvordan går vi videre? Hvordan har andre gjort det?

Kanskje vi burde gå på et kurs eller fire. Jeg ønsker å lære litt mer om brukertesting, brukerundersøkelser, emnekart (hvis vi skal bruke det), og generelt om utvikling av gode intranett. Er det noen som har tips til gode kurs eller andre ressurser? Kanskje det er noen som akkurat har innført et nytt intranett som kan dele sine erfaringer med oss? Skal vi få et godt intranett trenger vi MANGE innspill. Vi kan ikke sitte på en kontor for oss selv og lage det vi syns er lurt. Det er ikke sikkert det er lurt i det hele tatt..

Illustrasjon: Samhandling

Tre av oss betatrondhjemmere tar for tida et videreutdanningsfag ved NTNU som heter Samhandling, sosiale nettverk og IKT.  I den forbindelse skal vi levere en prosjektoppgave nå i midten/slutten av juni.  I oppgaven vår ønsker vi å se på hvorfor uformelle relasjoner er viktig i en organisasjon, og om sosiale medier kan bidra til å skape nye og vedlikeholde eksisterende relasjoner i Trondheim kommune. Som case har vi valgt Yammer.

Problemstilling: Hvorfor er uformelle relasjoner viktig i en organisasjon og kan sosiale medier bidra til å skape nye og vedlikeholde eksisterende relasjoner i Trondheim kommune?

Med uformelle relasjoner mener vi knytninger mellom mennesker som mennesker og ikke bare som ansatte.

Som vi har skrevet om tidligere, har kommunen i deler av organisasjonen tatt i bruk et verktøy som heter Yammer. Yammer er enkelt forklart en slags krysning mellom mikroblogg ala Twitter og nettsamfunn ala Facebook. På Yammer snakker man sammen, og siden vi ser for oss at nettopp det å samtale er viktig når man skal bygge relasjoner vil vi bruke Yammer som case for vår analyse.

Hvorfor har vi valgt denne problemstillinga?
Trondheim kommune er en stor organisasjon med ca. 12.500 ansatte fordelt på  225 enheter. Enhetene opererer til dels uavhengig av hverandre, og vi kan snakke om at de er som egne siloer . Vi ønsker derfor å se på om uformelle relasjoner kan bidra til å bedre samhandlingen og felleskapsfølelsen i en så stor og mangesidig organisasjon.

Sentrale forskningsspørsmål vi ønsker å gå inn på er:

• Kan vi gjennom å legge til rette for uformelle relasjoner få bedre kunnskapsdeling og samhandling i organisasjonen som helhet, og samtidig også internt på enkeltenheter?
• Kan sosiale medier eksemplifisert ved Yammer,  hjelpe oss med dette?

Hvordan skal vi løse oppgaven?

Selv om vi har opparbeidet oss en del erfaring med sosiale medier (og ikke minst organisatoriske utfordringer) gjennom arbeidet i BetaTrondheim, må vi ut i teoriland for å lære mer. På pensum i faget står to bøker sentralt:

• Sosiale landskap og sosial kapital (Inge Bø og Per Morten Schiefloe - 2009)
• Open Leadership (Charlene Li – 2010).

Begge disse sitter vi og nileser nå (dette er nesten sant, men vi har iallfall lest en del og skal lese mer!). Førstnevnte er ei sosiologibok og går på sosiale nettverk, relasjoner, sosial kapital og nettverk i organisasjoner. Li sin bok handler om distribuert ledelse med vekt på åpenhet, fri flyt av informasjon og viktigheten av tillit. Begge anbefales deg som er interessert i organisasjonsutvikling og sosiale medier! I tillegg har vi lassevis med fagartikler. Mye å kose oss med altså:)

I tillegg til å utvide vår teoretiske horisont, har vi lagt opp til intervju med et stragegisk utvalg av kommunens yammerbrukere. Intervjuene starter allerede mandag! Dette blir spennende og vi gleder oss!

Planen er selvfølgelig å dele oppgaven med den som er interessert (legger den sikkert ut her eller et annet egnet sted), men vi tar forbehold om at vi ikke får slakt i sensuren og Force Majour…

Illustrasjon: Colorful Children on Merry Go Round at The Park av D. Sharon Pruitt // CC BY 2.0

Hvilken kanalstrategi man skal ha, er noe hver arbeidsplass må vurdere. Hvordan skal man komme frem til dette? For å komme videre, har vi satt opp en vurdering av hvilke kanaler som egner seg til hva. Dette er bare et utkast, som vi har forsøkt å lage generelt. Dette ser vi for oss som et hjelpemiddel i en vurdering av kanalstrategi.

Kanalers egnethet - utdrag

Eksempel: om man ser at en kanal er veldig egnet (4′er) til en type informasjon, kan det være grunner til at enheten velger en kanal som har en 3′er. Poenget er at man har et bevisst forhold til hvorfor man velger de enkelt kanalene.

Basert på kjennskap til enheten og vurderingen av egnethet for kanalene over, har vi laget et utkast til kanalstrategi for IT-tjenesten. Vi ser for oss at enhetene selv skal fylle ut en slik matrise.

Illustrasjon kanalstrategi - førsteutkast

I matrisen over har vi sett på to faktorer; hvor varig informasjonen er, hvor ofte den endrer seg, og viktighetsgraden (kritisk, viktig eller relevant). Noen begreper: Viktig informasjon er informasjon man må få med seg, kritisk er viktig informasjon som alle må få vite raskt, relevant er nyttig men som man må ikke få med seg dette for å få gjort jobben sin. Kvaliteket er kommunens kvalitetsverktøy, U er enhetens felles lagringsområde, yammer er mikroblogg.

Som du kan se, kom vi i dette eksemplet fram til et skille mellom å informere om det man definerer som viktig på mer tradisjonelle kanaler og gi relevant informasjon på nyere kanaler som blogg og mikroblogg. Men dette skillet vil kanskje ikke være der om vi ser lengre frem i tid. Kanalstrategi vil naturlig nok ikke være statisk.

Vi er godt i gang, er ikke helt sikre på hvordan vi skal komme i mål, men er ikke i tvil om at dette er viktig!

Vi synes det er flott at det blogges på dette nivået, og håper det kan være med på å senke terskelen for å blogge, for de ansatte i kommunen. Dette kan igjen være med på å skape grunnlag for en enda bedre delingskultur i organisasjonen, hvor man kan leve opp til kommunens slagord: «Åpen, modig og kompetent». Vi i BetaTrondheim ser på samhandling og deling som helt essensielt for å kunne utnytte organisasjonens ressurser på en mer effektiv måte, og jobber stadig med å finne ut hvordan dette kan gjøres på en bedre måte enn i dag. Å drive gartnervirksomhet og å oppmuntre folk til å ta i bruk sosiale medier, isteden for tradisjonelle kommunikasjonskanaler, er en viktig del av dette arbeidet. Så når ledelsen i kommunen nå kaster seg på bloggbølgen, så kan de  være med å gå foran som gode eksempler de også. Flotte greier!

Illustrasjon Social Media Strategy

Prosjektet Tk2.0 har nå blitt til gruppa BetaTrondheim og vi har endelig mandatet vårt klart. Kanskje det er noen andre der ute som trenger innspill til mandat for sosiale medier-jobbing, så vi publiserer derfor her utdrag fra mandatet. Vi ønsker selvfølgelig også innspill på mandatet, slik at vi kan kontinuerlig forbedre det, holde det oppdatert og legge grunnlaget for at det skal kunne brukes som en rettesnor i det daglige arbeidet.

Bakgrunn/utfordringer og hensikt med opprettelsen av gruppa:

Bakgrunn

Web2.0-teknologi og sosiale medier er begreper som i større og større grad preger hverdagen vår. Begrepene betegner den nye generasjonen sosiale nettjenester som har blomstret opp de siste årene. Grunntanken går ut på å ta i bruk kollektiv intelligens, i den forstanden at vi som nettbrukere jobber sammen eller innenfor samme rammer fremfor løsrevet på egen hånd. Her inngår alt fra blogger til wikier og sosiale nettverkstjenester derunder nettsamfunn og mikroblogg.

Trondheim kommunes verdier er åpen, modig og kompetent. Bruk av web2.0-teknologi og sosiale medier for kommunikasjon og samhandling støtter alle disse verdiene. Hele grunntanken med sosiale medier er åpenhet og deling. Det er et nytt område under utvikling og som kan føre til store endringer for den enkelte ansatte og organisasjonen som helhet, det er derfor modig å ta dette i bruk. Teknologien legger også opp til kompetansedeling og dermed kompetanseheving.

I ledergruppas prioriterte satsinger for høsten 2010 listes samhandling opp som ett av tre satsingsområder fremover: ”En av kommuneplanens viktige hovedgrep er samhandling. Samhandling skal komme til uttrykk både gjennom godt samarbeid internt i kommunen, og sammen med eksterne aktører som for eksempel frivillige. Samhandlingsarbeid vil derfor prege oss i lang tid framover.”

Fra Kommunikasjonsstrategien:

Gjennom god intern kommunikasjon skal Trondheim kommune aktivisere og motivere egne ansatte til å delta i utviklingen av kommunens tjenester, være serviceinnstilte tjenesteytere og gode informatører om kommunens virksomhet.

Kommunen tar vare på og utvikler medarbeidernes kompetanse, lederne motiverer og bygger opp lagånden. Deling av kunnskap gir mer effektive løsninger, forebygger dobbeltarbeid og øker tverrfaglig forståelse og involvering.

Kommunikasjonsprinsippet: Kommunens organisasjon er avhengig av kommunikasjon og samhandling på mange plan for å utvikle sine tjenester

Fra IT-strategien:

Visjon: Trondheim kommune skal være ledende og en aktiv pådriver innenfor utvalgte strategiske områder når det gjelder utnyttelse av informasjonsteknologi. IT-strategien skal bidra til at kommunens visjon, mål og overordnede retningslinjer kan realiseres.

En av kommunens største utfordringer blir IT-kompetanse: har våre ansatte den kompetansen vi trenger for å bruke nye IT-verktøy?

Fra eKommuneplanen:

Visjon for eKommunen: Norske kommuner og fylkeskommuner skal være blant de fremste i verden på elektronisk innbyggerdialog, digitale tjenester og effektiv e-forvaltning
I dag bruker Trondheim kommune flere sosiale medier. Vi har en offisiell tilstedeværelse på viktige kanaler som Facebook og Twitter. Bloggen BetaTrondheim, eDialog og Byarkivet på Flickr er andre gode eksempler på at Trondheim tar de nye medier på alvor. Mange ser til Trondheim og spesielt arbeidet rundt BetaTrondheim-bloggen har blitt lagt merke til og referert i alt fra forskningsrapporter til foredrag på konferanser og på andre kommuners betablogger. Sosiale medier er i dag i første rekke brukt eksternt mot innbyggere og næringsliv, men med BetaTrondheim-bloggen har vi også en faglig delingskanal.

Utfordringer

Både innbyggere og ansatte forventer at kommunen legger til rette for bruk av nye kommunikasjons- og samarbeidsløsninger av typen sosiale media – både internt og eksternt.

Hovedutfordring 1: Hvordan skal vi videreutvikle vår kommunikasjon med innbyggere og næringsliv ved bruk av sosiale medier?

Utviklingen skjer ekstremt fort innen dette feltet. Det at vi har en tilstedeværelse på Facebook m.m, betyr ikke at vi kan lene oss tilbake og slappe av.

Det er krevende å følge med på utviklingen innen dette fagområdet og enda mer krevende å ligge i forkant av utviklingen.

Hovedutfordring 2: Hvordan kan vi ta i bruk sosiale medier for å kommunisere og samarbeide bedre internt i Tk?

I Trondheim kommune ser vi i dag et økende behov for kommunikasjon og deling også internt i kommunen, på tvers av enhetene.

• Det er store krav til samarbeid for å levere gode tjenester til innbyggere og næringsliv.
• Kommunens enheter jobber i dag i stor grad i siloer. De enkelte enheter kjenner lite til andre enheters måter å jobbe på. En får sjelden mulighet til å få innsikt i andres ideer.
• I dag bruker de ansatte mye tid på å lete etter informasjon.

Hensikt

Det opprettes en gruppe bestående av medlemmer fra Kommunikasjonsenheten og IT-tjenesten, kalt BetaTrondheim. Gruppa forankres i en styringsgruppe bestående av kommunaldirektør for Organisasjon, Kommunikasjonsdirektør, IT-sjef og rådgiver for IT og strategi i rådmannens fagstab. Tjenesteområder i Tk skal være representert i ei referansegruppe. Fagressurser og early adopters innen fagfeltet inngår også i en dynamisk referansegruppe. Gruppa skal jobbe med de to hovedutfordringene over.

Gruppa skal være et kompetansesenter/utviklingssenter som ligger i forkant og holder oversikt over trender/følger utviklingen tett på web2.0 (3.0?)-feltet, innehar kompetanse og blir eksperter innenfor fagområdet.

Gruppa skal ta tak i relevante punkter i Kommunikasjonsstrategi og IT-strategi og sammen med blant andre Kommunikasjonsdirektør og IT-sjef/ rådgiver for IT og strategi i rådmannens fagstab vurdere hvordan disse skal løses videre.

Med denne satsingen har Trondheim kommune mulighet til å være i forkant av utviklingen, se trendene før de slår inn og være forberedt på fremtiden. Vi har allerede etablert et tverrfaglig miljø og er klare for å hjelpe kommunen inn i det nye.

Gruppas hovedmål:

Kontinuerlig å videreutvikle vår kommunikasjon og samhandling med innbyggere, næringsliv og ansatte imellom, gjennom bruk av sosiale medier. Fortsette å være ledende innen fagområdet.

Gruppas delmål:

Gruppa skal:

• definere målgrupper (personas) og prosesser som skal understøttes
• vise effektene ved nye felles kommunikasjons- og samarbeidsløsninger av type sosiale medier, både potensialer og effektiviseringsgevinster men også utfordringer.
• gi anbefalinger til hvordan innføring av nye kommunikasjons- og samhandlingsløsninger kan gjøres.
• gi anbefalinger til hvordan Tk best mulig kan fortsette å arbeide kontinuerlig på dette området.
• være en ressurs for organisasjon i bruk av sosiale medier og web2.0-tjenester
• ha ansvaret for BetaTrondheims blogg og twitterkonto
• bruke kompetansen på hva som finnes av teknologier og muligheter og sette sammen med behov fra forskjellige deler av organisasjonen.
• initiere prosjekter innen fagområdet
• koordinere initiativ/prosjekter innen fagområdet

Avgrensing:

Gruppa skal i hovedsak ikke innføre og drifte kommunikasjon- og samhandlingsløsningene. Disse skal eies og driftes der de naturlig hører hjemme i organisasjonen.

Ansvar for organisasjonens bruk av eksisterende løsninger for kommunikasjon og samhandling, f.eks Facebook og Twitterkonto, skal fortsatt ligge under respektive fagområde, men BetaTrondheim vil være en ressurs og samtalepartner for disse.

Organisering og ansvarsfordeling:

Gruppa opererer som en smeltedigel i skjæringspunktet mellom IT, Kommunikasjon og organisasjon.

Arbeidsgruppa er tenkt som en overbygning mellom to av de enhetene som naturlig vil stå midt i den stormen nye medier skaper for organisasjonen. Arbeidsgruppa vil også spille på andre sentrale ressurser i kommunen som Trondheim byarkiv, Rådmannens fagstab og Personaltjenesten.

Arbeidsgruppas tverrfaglige sammensetning er viktig fordi det ikke bare er teknologien som er utfordringen, men derimot de organisasjonsmessige konsekvensene og nye forventningene til kommunikasjon som teknologien legger til rette for.

Gruppa organiseres med en styringsgruppe, en arbeidsgruppe, informasjonsansvarlig og en referansegruppe.

Styringsgruppa er oppdragsgiver og representerer eieren av gruppa, og har det totale ansvar for gruppa. Styringsgruppa skal:

• Fastsette mål for gruppa
• Beslutte vedr. planer (milepæler, tider, ressurser)
• Foreta overordnede prioriteringer mht innsatser og resultater
• Regelmessig følge opp virksomheten, tilpasse planene/milepæler/delresultater
• Beslutte vedrørende alle avvik/endringer (når oppgaver/prosjekter er utenfor toleransegrensene mht: mål/resultater, tider ressursinnsatser, kostnader).

Gruppeleders oppgaver:

• Forestår den direkte faglige og tekniske ledelse og oppfølging av arbeidet i samsvar med de oppsatte mål og planer:

• • Sikre effektiv ressursutnyttelse
  • Koordinering mellom arbeidsgrupper
  • Vurdere framdrift og resultater

• Rapporterer til styringsgruppa – herunder forberede og gi anbefalinger i saker som skal opp til beslutning i styringsgruppa.
• Administrative oppgaver (kalle inn til møter, skrive møtereferater)

Arbeidsgruppa har aktivitetsansvar og utfører alle produksjonsrettede aktiviteter. Her vurderes og rapporteres framdrift i samarbeid med gruppeleder.

Referansegruppa er faglig høringsinstans/rådgivende organ overfor arbeidsgruppa. Referansegruppa har kun rådgivende og ikke besluttende myndighet.

Informasjons- og kommunikasjonsansvarlig skal ha ansvar for at det utarbeides en kommunikasjonsplan og at denne følges.

Brukerforum for de enkelte løsningene vil opprettes for å gi arbeidsgruppa faglige tilbakemeldinger.

Prinsipper for planlegging, oppfølging og statusrapportering:

Følgende rutiner etableres:

• Gruppa har interne oppfølgingsmøter hver uke. Status diskuteres på hvert møte.
• I gruppa ”BetaTrondheim” i nettsamfunnet  ligger alle statusmøter, rapporter etc.
• Aktivitetsplan i gruppa i nettsamfunnet gir oversikt over hver enkelt sine arbeidsoppgaver
• I tillegg har gruppa egen mappe på U:\211000\6. Prosjekt88 Prosjekt TK 2.0\ Der alle medlemmer har tilgang. Her vil mandatet lagres.
• Statusrapport leveres styringsgruppe minimum 2 dager før hvert styringsgruppemøte, med overordnet vurdering av status, forklaring til eventuelle avvik og spesielle risikofaktorer.
• Gruppa skal kontinuerlig lage skriftlige anbefalinger til styringsgruppa. Disse arkiveres i arkivsystemet.
• Erfaringer man gjør seg i arbeidet skal tilgjengeliggjøres og deles i organisasjonen.
• Gruppas internettsider, twitterkonto og bloggen BetaTrondheim vil bli brukt til informasjon og kommunikasjon.
• For forslag til krav til løsninger vil arbeidsgruppa vurdere å ta i bruk Volere-metodikken
• Gruppa vil etterstrebe bruk av åpen kildekode løsninger der det er mulig. Jf. IT-strategi Kap4, delmål 3:Ved kjøp av nye IT-systemer skal det stilles krav om at systemene er basert på godkjente standarder. I den utstrekning det er mulig skal Trondheim kommune prioritere åpne kildekoder ved valg av nye IT-løsninger.

Risikoanalyse:

Status risiko:

(S=Sannsynlighet, K=Konsekvens, fylles ut med St=Stor, M=Middels, L=Liten)

Sammenhengen til andre oppgaver/områder:

Utvikling av nytt intranett, Integrasjon- og sikkerhetstjenester, anbud på IKT- driftstjenester, intern kommunikasjon, IT-strategi, prosjektarbeid, kommunikasjonsstrategi.

(Illustrasjon: Bilde av Mark Smiciklas // CC-lisens)

Utfordringen

Hvordan kan vi gå frem for å bedre samhandling og deling internt i kommunen ved å legge til rette for bruk av web 2.0-verktøy og sosial programvare?

I en organisasjon med 13 000 ansatte finnes det behov for deling og samhandling på tvers av enheter og virksomhetsområder. Jeg er sikker på at jeg har nytte av den kunnskapen og kompetansen som finnes utenfor veggene til mitt arbeidssted i organisasjonen. Jeg velger å tro at andre kan ha nytte av min kunnskap og kompetanse også..

Men hvordan finner vi hverandre idag? Skal jeg sende ut en e-post til alle ansatte dersom det er noe jeg lurer på som jeg tror «noen der ute» har svaret på? Nei.. Det blir oppfattet som spam. Sende en e-post til alle postmottakene? Nja, har egentlig de som betjener postmottakene oversikt over all kompetanse på enheten? Jeg kan gå til intranettet og  søke på nøkkelord eller roller knyttet til problemstillingen jeg sitter med. Erfaringsmessig fungerer søket dårlig. Om noen skulle lete meg i ansattekatalogen på intranettet vil de i dag kún finne meg om de har telefonnummeret mitt eller vet det fulle navnet mitt.. Eneste informasjon, i katalogen, om min kompetanse er stillingstittelen: IT-Spes.konsulent. Denne samme tittelen brukes for alle mine kollegaer v/IT-tjenesten. Jeg velger å tro at vi har forskjellig spesialkompentase..

Dette var bare et eksempel på at det er behov for bedre hjelpemidler til å finne kompetanse og dra veksel på andre for å kunne utføre virksomhetens mål og oppgaver på best mulig måte.

Vi i arbeidsgruppa, Betatrondheim, har startet forsiktig for å gjøre dette enklere. Nå føler vi oss frem ved testing av web 2.0-verktøy og sosial programvare. Pr. d.d. testes blandt annet:

• nettsamfunn (med mikroblogg, grupper, blogg, diskusjonstråd, wiki, bokmerker, profilsider mm.)
• mikroblogg (åpent nettverk for alle medlemmer av tjenesten. I tillegg mulighet for åpne eller lukka nettverk og grupper)
• wiki

Alt dette med varierende hell. Verktøyene er pr. idag kun tilgjenglig for et begrenset antall ansatte. Rundt 100 ansatte har tilgang til nettsamfunnet. Ca. 5 enheter har tilgang til mikroblogg. Wiki nyttes sporadisk i prosjekter eller tverrfaglige arbeidsgrupper ved it-tjenesten og kommunikasjonsenheten.

Hva kan vi gjøre? Hva gjør dere?

Jeg er spent på hva andre gjør for å bedre samhandling, deling og kommunikasjon internt ved bruk av sosiale medier og web 2.0-verktøy. Er det noen verktøy som er viktigere enn andre? Hvordan brukes verktøyene? Ikke minst.. hvem bruker hva og hvorfor? I en organisasjon er det ulike behov. Hva prioriteres? Kommunikasjon internt i faggrupper/enheter eller kommunikasjon i åpent nettverk for hele organisasjonen? Eller begge?

Kan man endre kulturen for deling bare ved å innføre verktøy? Hva med opplæring og gartnervirksomhet?

Flere verktøy med samme funksjonalitet (eks. mikroblogg eller wiki) eller felles verktøy for en type web2.0-funksjonalitet?

Mange spørsmål.. regner ikke med at det er noen fasit, men håper det er noen som vil eller kan dele.

]]> http://www.betatrondheim.com/2010/11/01/hvordan-l%c3%a6re-kunsten-a-dele/feed/ 1 http://www.betatrondheim.com/2010/09/27/hei-vi-trenger-en-samhandlingsportal-gidder-du/ http://www.betatrondheim.com/2010/09/27/hei-vi-trenger-en-samhandlingsportal-gidder-du/#comments Mon, 27 Sep 2010 07:54:36 +0000 Terje Vullum http://www.betatrondheim.com/?p=457 I kommunen handler det ofte om anskaffelse av verktøy som skal understøtte våre arbeidsprosesser. En måte å gå frem på er denne: Vi kartlegger hvordan vi jobber i dag, nåsituasjonen, og ser på forbedringspotensialer og ønsker, såkalt fremtidig siutasjon. Deretter er det ut på anbud, eller ut å orientere seg på hva som finnes der ute. Poenget er at vi anskaffer verktøy som skal tilpasses våre måter å jobbe på, eventuelt vår forbedrete måte å jobbe på. Kanskje burde vi lagt mer vekt på å anskaffe verktøy som løser oppgavene best mulig og tillpasse vår måte å jobbe på etter

Les mer >>> Hei, vi trenger en samhandlingsportal. Gidder du?]]>

Dokumentdeling 1.0 med innebygd arkivering

I kommunen handler det ofte om anskaffelse av verktøy som skal understøtte våre arbeidsprosesser. En måte å gå frem på er denne: Vi kartlegger hvordan vi jobber i dag, nåsituasjonen, og ser på forbedringspotensialer og ønsker, såkalt fremtidig siutasjon. Deretter er det ut på anbud, eller ut å orientere seg på hva som finnes der ute. Poenget er at vi anskaffer verktøy som skal tilpasses våre måter å jobbe på, eventuelt vår forbedrete måte å jobbe på. Kanskje burde vi lagt mer vekt på å anskaffe verktøy som løser oppgavene best mulig og tillpasse vår måte å jobbe på etter det?

Jeg har fått i oppgave å se på mulige løsninger for samhandlingsportal som skal understøtte IT-tjenestens samhandling med leverandører, systemadminstratorer, ansatte etc. Vi lukter på muligheten for å ha et verktøy vi bruker med alle våre leverandører istedet for et verktøy hos hver leverandør. Det er snakk om et verktøy som skal hjelpe oss med samhandling rundt avtaler, fakturagrunnlag, prosessbeskrivelser, oversikter og så videre. I stor grad er det (dessverre) dokumenter (word/excel) som skal deles, revideres, arkiveres, men i tillegg har vi masse saker/oppgaver som vi skal holde styr på. I dag holder mange oversikt over sine saker i Outlook, det blir kanskje litt vel personlig, og dokumentene deles på mail..

Har starta med å snakke med folk hos oss (IT-tjenesten) om hvordan de samhandler. Hva de gjør rett og slett. Skal ikke konkludere noe ennå siden jeg er midt i en prosess, men tendensen er at dokumenter ikke er så viktig som jeg trodde (frykta). Dokumentene lagres når de er ferdige og selv om det er revideringer og nye versjoner innimellom, er de fleste jeg har snakka med til nå opptatt av behovet for å samarbeide om saker: status, ansvar, frist og oppfølging.

Poenget mitt er at det finnes masse verktøy der ute som kan hjelpe oss, men ingen er perfekte. Det er ikke et verktøy som kan gjøre alt vi vil akkurat slik vi vil det (heller ikke om vi ser på ønska, fremtidig situasjon). Det vanlige da er å tilpasse verktøyet. Lage knapper fra word til arkiv og sånn. Kanskje er det en ide å heller finne et verktøy (eller flere) som dekker kjerneoppgavene våre: dokumentdeling og saksbehandling og så tilpasse arbeidsprosessene våre til verktøyet?

Vanskelig, vanskelig. Har dere erfaringer med gode samhandlingsportaler? Eventuelt erfaringer med anskaffelser av verktøy som har passet perfekt/tryna totalt?

(Illustrasjon ifindkarma Flickr // CC-lisens)

Mockup - Google Wave som samhandlingsverktøy for status på oppgaver

Satt i dag sammen med en kollega og jobbet med informasjonsoppgaver vi har hatt liggende ei stund. Vi har laget oss ei gruppe i nettsamfunnet vårt, og ei wikiside som vi noterer oppgaver i. Oppgavene er lenka til egne diskusjonstråder hvor vi kontinuerlig legger inn status, nye ting som kommer opp etc. Når vi er ferdig med ei oppgave flytter vi den fra Todo-wikisida til ei side vi har kalt Todone (litt moro må vi jo ha det her på Etaten).

Joda, det er sikkert litt knotete, men det fungerer veldig bra. Vi har hele tida et notat (wikisida) som gir oss oversikt over hva vi jobber med, og finner nærmere info og status i diskusjonstrådene.

I dag rydda vi litt og fikk unna litt forefallende, og det var da det slo meg: Tenk om vi kunne hatt Google Wave funksjonalitet inni wikisida! Det hadde vært snedig. Da kunne vi hatt en oversikt i wikien, med punkter som vi kunne kommentert direkte på.

Det hadde vært veldig gøy å fått testa litt rundt dette. Vi må vel ha en egen installasjon av Wave (evt kan vi kanskje bruke Novell Pulse?), samt få implementert det i nettsamfunnet på et vis, men det må da være mulig?

Putter det på kontoen for mulige ideer:)