Såvidt jeg kunne registrere så var vi eneste kommune representert med unntak av Oslo kommune som bidro med sine wiki-erfaringer. Det er synd at ikke flere kommuner var der for det var mye nyttig stoff. Med en god balanse mellom konkrete erfaringer, strategifokus og forskningbasert kunnskap ble det en bra dag. (Riktignok hadde jeg vært enda mer fornøyd med en bedre lunsj!)

Det inntrykket jeg sitter igjen med er at feltet begynner å ta form og at “ideen” og “konseptet” 2.0 i stor grad er akseptert, men vi famler i forhold til hvordan vi kan få tatt ut effektene i praksis. Jeg tror dette skyldes mange ting – ikke minst måten vi ofte tenker  på IT-verktøy og systeminnføring på. Nemlig med et utgangspunkt utelukkende i hva “behovet er” og forhåndsbestemt bruk av det nye verktøyet.

Henry Ford  sa visstnok i sin tid noe slikt som at “Skulle jeg spurt folk hva de trengte så hadde de svart ‘en raskere hest’”. Og dette illustrerer poenget. En tradisjonell tilnærming til IT-systemer hvor vi forutsetter at brukeren vet hva h*n har behov for vil altså komme til kort. Vidar Hepsøe beskrev dette godt under kvitretanken – det å ta i bruk 2.0-verktøy utelukkende på bakgrunn av tradisjonell behovsundersøkelse blir skivebom fordi vi da ser helt bort fra nettverkseffekten – nytten som ligger i en bred ibruktaging der brukerne selv kommer opp med nyskapende praksis. I denne sammenheng er Dion Hinchcliffes utsagn om at ‘Too much structure kills contribution’ viktig å huske på.

Det ble også lagt frem tall angående bruk av sosiale medier i norske bedrifter. Under føler en oppsummering av denne.

Til sist en liten kommentar angående formen på konferansen. Med 2.0 som tema var det snodig at ikke arrangørene i større grad hadde tatt inn over seg 2.0-holdningen i gjennomføringen av konferansen. Det ville gjort konferansen enda bedre!

Diskusjonen er nødvendig for vår utvikling og Betatrondheim utfordret derfor en av debattantene til å utdype sitt standpunkt i debatten.

Tove Skjegstad er fagleder for fagruppe for informasjon og samfunnskontakt ved Miljøenheten og kommunikasjonsrådgiver for byutviklingsområdet
http://twitter.com/tovskj

Alt kan ikke være på førstesida til en kommune, sier ekspertene. Det blir informasjonsoverlast som gjør at brukerne ikke får gjort sine gjøremål.

I folkeopplysningens navn nekter jeg å akseptere at brukeren kun skal få lov til å være opptatt av sitt ærend når han/hun besøker kommunens førsteside på nettet.

Selvfølgelig skal du lett finne ut hvordan du søker barnehageplass på kommunens nettsted – jeg hater kompliserte søknadskjema. Men det å søke barnehageplass er ikke bare å finne en link til et søknadskjema. Barnehageplass handler også om hvor det er ledige plasser, beliggenhet og kvalitet. Selvfølgelig skal du lett finne søknadskjema og det skal være enkelt å fylle ut og kun etterspørre relevante opplysninger. Selvfølgelig skal det ikke være lange pdf-filer som bruksanvisning på hvordan du bruker søknadskjemaet.

Kanskje er ”Barnehager med ledige plasser ”et bedre valg på en førsteside enn søknadskjema ? Var det ikke det du egentlig søkte etter? En ledig plass til ditt barn!

Omdømme handler om hvordan omverden oppfatter oss, – hva slags bilder vi skaper og hvilke historier som fortelles om oss.  WWW fyller 20 år i år, men vi sliter fortsatt med å finne ut av denne informasjonskanalen. Eirik Hafver er en klok mann. Han advarer mot informasjonsoverload. Det er veldig lett å parere spørsmål med ”det ligger på nettet”. Problemet i dagens samfunn er ikke mangel på informasjon, men evne til å finne info. Dermed oppstår en holdninge om “nei takk, jeg vil ikke ha info om noe annet enn det jeg søker etter”. Ja, riktig at du skal finne det du søker lett. Men jeg aksepterer ikke at man totalt skal avvise avsenderens behov for å fortelle alt en gjør- ikke bare om det som er mest populært.

Barnehagesøknad, byggesak og ledig jobb er populære sider og fortjener en plass på kommunens førsteside. Men tenk tanken: Skal du søke barnehage eller sende inn en byggesak og finne jobb i kommunen så ville vel det letteste vært å gå på byggesak.no, barnehagesoknad.no eller finn.no? Da kunne jeg sluppet å forholde meg til et kommunalt nettsted i det hele tatt? I et kommunikasjonsfaglig perspektiv er svaret på dette selvfølgelig nei.

En av de bedre sidene i Trondheim kommune er denne under Helse og Velferd – Hvordan søke tjenester i Trondheim kommune?.

To klikk fra førstesida finner du denne siden. Jeg skulle ønske det bare var et klikk og da et tydelig kikk fra førstesida med et godt triggerord. Det er det ikke i dag.

I dag har vi søk om noe på nett på Trondheim kommunes førsteside. Det er direkte link til mange søknadskjema, men på veien mister man viktig informasjon til brukeren som for eksempel hvem får plass, hvordan klage osv.

Trondheim kommune tilbyr mange tjenester. Vi kan ikke velge bort brukere. Vi må speile mangfoldet av tjenester under tankegangen om at alle brukeren skal finne det de søker.Ikke bare de tjenestene som er mest populære.

Trondheim kommune er en stor ”bedrift” med mange ”produkter.” Selv om det er flere som etterspør barnehageplass enn barnevern må ikke barnevern tape førstesidehenvisning. Det er på tide å synliggjøre bredden fullt ut på kommunes førsteside. En førsteside skal gi en rask oversikt over hva kommunen kan tilby og friste til å klikke videre. Noe må ut. Det oppnår vi ikke med minimalisering av å vise fram hvilke tjenester vi tilbyr.

Vi må heller jobbe for førstside som er enkel i ordbruken og med minimalisering av verbal informasjon.

Min bakgrunn som journalist sier meg at vi skal nok lære litt mer av journalistens sju hjelpere. De sju hjelperne er hvem, hva , hvor , hvordan, hvorfor, når og hva så.

Førstesida må vise hvordan du finner ALLE type tjenester ikke bare det som er populært. Jeg tror på LOS, men LOS har gått i prøve å finne på nye fine ord- fella. Det laget samlekategorier som blir totalt meningsløse.

Det holder ikke med LOS- kategorier som barn og familie. Jeg tenker ikke barn og familie når jeg skal søke barnehage eller finne ut hvor rektors kontor er hen på mine barns skole. Jeg vil se ord som skole og barnehage på førsteside. Og jeg gode linker til å søke musikkskolen eller sykehjemsplass og hvor jeg kan varsle på vannlekkasje eller klage på parkeringsboten. Eller lese om byens utvikling eller finne sakene til neste bystyremøte. Hvis en førsteside for en kommune blir for smal og kun speiler de mest brukte tjenestene taper kommunen forståelse hos omverden i forhold til hva en kommune er.

Hva er en kommune ?
Vår førsteside på web er vår slagsplakat.

Nå i 2009 er det viktige enn noen gang at kommunens førsteside må vise helheten og ikke minst viser at vi er åpen for dialog med byens innbyggere.

Jeg spurte Emma på Tromsø kommune: Hva er en kommune ? Hun svarte hvor mange innbyggere det er, at kommunenr er 1902 og åpnet med å vise meg en side der jeg kunne finne fakta om Tromsø. Til hennes forsvar kan man si at hun er på “opplæring”.

Men hva er en kommune ? Wikipedia sier at en kommune er et avgrenset område som utgjør en politisk og administrativ enhet. Heller ikke det er en god nok beskrivelse. Hva er en kommune? Har du godt svar? Er det et området eller antall innbyggere ? Eller er en kommune summen av det ansatte og politikere tilbyr  byens innbyggere ?

Hvis ikke en kommune ivaretar folkeopplysning på sin førsteside. Hvem gjør det da? Skal vi et samfunn der brukerne bestemmer hva det er viktig at kommunen viser fram.

Når jeg skriver dette er de mest søkte ordene på kvasir siste døgn: facebook, spill, sex, norsk tipping, nettby, vg,  steinar sagen, alexander rybak, og google. Man kan le litt og si at ja ja er det det folk søker etter? Er det det vil? Skal vi overlate vår inngangside på internett til det som er mest søkt etter?

Kanskje taper jeg en flaske vin med mitt ønske om å bruke førstesida som en omdømmebygger og vise fram HELE kommunen og ikke bare det som er mest populært. Men det kan jeg leve med. Men kan kommunen leve med en avstumpet forståelse av hva en kommune er?

Folkeopplysningens tid er kanskje død- leve folkeopplysningen !