Jeg har satt opp et søk i Tweetdeck på @Trondheim, Trondheim kommune og Trondheim, noe som gir et fint innblikk hva som sies om oss i twittersfæren. Det kommer inn spørsmål, tips, ris og ros.  Jeg følger opp både direkte og indirekte henvendelser og vi har som mål å være proaktive ved å delta med innspill der det er mulig.

Men hvilken stil og tone skal man bruke? Kundeservice-aktig? Autoritær? Jeg føler det er en viss forventning til at jeg må være saklig og formell i stilen når jeg twitrer. Hvor denne forventingen kommer fra vet jeg ikke, men det handler kanskje om stereotypier knyttet til offentlige institusjoner. Kommunikasjonen fra slike er etter min erfaring litt tung og byråkratisk i vendingene, og det tas høyde for alle mulige juridiske vendinger med referanse til paragrafer og hjemler. Overformynderiet sitter rett borti gangen og ordføreren sitter i etasjen over, så det blir hele tiden liggende litt i bakhodet hvem jeg twitrer på vegne av. På den andre siden er jeg opptatt av at man alltid skal utfordre stereotypier og ting som er opp og vedtatt. Retningslinjene våre for sosiale medier sier at jeg skal tilpasse «formen på svaret etter henvendelsens form og innhold», og det gjør jeg etter beste evne.

Men hva når det som kommer inn bare er tull? Eller sarkatisk? Usaklig?  For eksempel fikk vi inn denne: «Vil dere at jeg skal havne på gata og fryse og sulte ihjel? #ikkefåttlønn» (skulle vist eksempelet her, men noen har tydligvis tatt til vettet og slettet tweeten). «Ja det vil vi. Vi liker deg ikke og holder igjen lønna di med vilje #dusugersomarbeidstaker». Fristende… Men ansvaret tynger. Jeg lurer av og til på hva ordføreren ville sagt, eller om noen andre ansatte vil reagere på «useriøse» meldinger. Dette fører til at jeg som oftest voksentwitrer (voksentwitre= å twitre på en formell, saklig og nøytral måte). Jeg lot dermed være å svare på tweeten om manglende lønn.

Men noen ganger blir fristelsen for stor. For eksempel når folk bruker @Trondheim uten å tenke over at tweeten kommer inn til meg, så åpner dette ofte for å være litt «ukommunal» i stilen. For eksempel her, hvor noen er glade for å være tilbake i byen, og twitrer om det: 

Noen ganger henvender folk seg til Trondheim generelt, og det plukker vi opp i søkene vi har satt opp. Da kan det ofte fristende å ta rollen som en by, om ikke en enda større rolle:

Kanskje på kanten fjasete, men hvor går egentlig grensa?

Illustrasjonsfoto Smiley-face av John Earl (CC BY-ND 2.0)

What?

Vi i BetaTrondheim har i det siste sett på hvordan vi skal bruke Facebooksida til Trondheim kommune. Vi har gått litt tilbake til scratch, definert målgruppe og mål på ny, samt tenkt og diskutert hva vi skal legge ut og hvordan. Den nye strategien skal behandles av Kommunikasjonsdirektør i dag og vi skal legge ut mer om dette arbeidet seinere.

Men! Vi er jo ikke verdens smarteste folk! Og det burde vi ha innsett for lenge siden! Heldigvis er det fortsatt rom for innspill, spesielt på Hva:

Hva vil du at vi skal bruke Facebook til? Hvordan skal vi gjøre det? Hva gjør andre kommuner? Funker det?

Og nei, dette er ikke en ny diskusjon. Mye er allerede sagt for eksempel på kuttisme.no, av Utsira kommune, Kongsvinger kommune og sikkert mange flere enn mitt kjappe Google søk klarte å avdekke, men tida går og ting endrer seg. Facebook, Twitter, ja faktisk sosiale medier per se, endrer stadig karakter. De blir vanligere, kondisjonerte (eller iallfall eldre) og streitere. Folk blir mer vant til dem, og bruken endrer seg i takt med brukerne.

Derfor spør vi igjen: Hva vil du at vi (og andre kommuner) skal bruke Facebook til?

Vil du ha: ledige stillinger, aktuelle kunngjøringer, høringer, brøyting, åpne møter, referater fra Bystyret, valg, barnehageplasser, hull i gata mi, budsjett, ambulerende skjenkebevilling, yada yada yada eller hva?

Illustrasjon: What av judepics på Flickr // CC-BY-2.0

Vi synes det er flott at det blogges på dette nivået, og håper det kan være med på å senke terskelen for å blogge, for de ansatte i kommunen. Dette kan igjen være med på å skape grunnlag for en enda bedre delingskultur i organisasjonen, hvor man kan leve opp til kommunens slagord: «Åpen, modig og kompetent». Vi i BetaTrondheim ser på samhandling og deling som helt essensielt for å kunne utnytte organisasjonens ressurser på en mer effektiv måte, og jobber stadig med å finne ut hvordan dette kan gjøres på en bedre måte enn i dag. Å drive gartnervirksomhet og å oppmuntre folk til å ta i bruk sosiale medier, isteden for tradisjonelle kommunikasjonskanaler, er en viktig del av dette arbeidet. Så når ledelsen i kommunen nå kaster seg på bloggbølgen, så kan de  være med å gå foran som gode eksempler de også. Flotte greier!

Illustrasjon Social Media Strategy

Prosjektet Tk2.0 har nå blitt til gruppa BetaTrondheim og vi har endelig mandatet vårt klart. Kanskje det er noen andre der ute som trenger innspill til mandat for sosiale medier-jobbing, så vi publiserer derfor her utdrag fra mandatet. Vi ønsker selvfølgelig også innspill på mandatet, slik at vi kan kontinuerlig forbedre det, holde det oppdatert og legge grunnlaget for at det skal kunne brukes som en rettesnor i det daglige arbeidet.

Bakgrunn/utfordringer og hensikt med opprettelsen av gruppa:

Bakgrunn

Web2.0-teknologi og sosiale medier er begreper som i større og større grad preger hverdagen vår. Begrepene betegner den nye generasjonen sosiale nettjenester som har blomstret opp de siste årene. Grunntanken går ut på å ta i bruk kollektiv intelligens, i den forstanden at vi som nettbrukere jobber sammen eller innenfor samme rammer fremfor løsrevet på egen hånd. Her inngår alt fra blogger til wikier og sosiale nettverkstjenester derunder nettsamfunn og mikroblogg.

Trondheim kommunes verdier er åpen, modig og kompetent. Bruk av web2.0-teknologi og sosiale medier for kommunikasjon og samhandling støtter alle disse verdiene. Hele grunntanken med sosiale medier er åpenhet og deling. Det er et nytt område under utvikling og som kan føre til store endringer for den enkelte ansatte og organisasjonen som helhet, det er derfor modig å ta dette i bruk. Teknologien legger også opp til kompetansedeling og dermed kompetanseheving.

I ledergruppas prioriterte satsinger for høsten 2010 listes samhandling opp som ett av tre satsingsområder fremover: ”En av kommuneplanens viktige hovedgrep er samhandling. Samhandling skal komme til uttrykk både gjennom godt samarbeid internt i kommunen, og sammen med eksterne aktører som for eksempel frivillige. Samhandlingsarbeid vil derfor prege oss i lang tid framover.”

Fra Kommunikasjonsstrategien:

Gjennom god intern kommunikasjon skal Trondheim kommune aktivisere og motivere egne ansatte til å delta i utviklingen av kommunens tjenester, være serviceinnstilte tjenesteytere og gode informatører om kommunens virksomhet.

Kommunen tar vare på og utvikler medarbeidernes kompetanse, lederne motiverer og bygger opp lagånden. Deling av kunnskap gir mer effektive løsninger, forebygger dobbeltarbeid og øker tverrfaglig forståelse og involvering.

Kommunikasjonsprinsippet: Kommunens organisasjon er avhengig av kommunikasjon og samhandling på mange plan for å utvikle sine tjenester

Fra IT-strategien:

Visjon: Trondheim kommune skal være ledende og en aktiv pådriver innenfor utvalgte strategiske områder når det gjelder utnyttelse av informasjonsteknologi. IT-strategien skal bidra til at kommunens visjon, mål og overordnede retningslinjer kan realiseres.

En av kommunens største utfordringer blir IT-kompetanse: har våre ansatte den kompetansen vi trenger for å bruke nye IT-verktøy?

Fra eKommuneplanen:

Visjon for eKommunen: Norske kommuner og fylkeskommuner skal være blant de fremste i verden på elektronisk innbyggerdialog, digitale tjenester og effektiv e-forvaltning
I dag bruker Trondheim kommune flere sosiale medier. Vi har en offisiell tilstedeværelse på viktige kanaler som Facebook og Twitter. Bloggen BetaTrondheim, eDialog og Byarkivet på Flickr er andre gode eksempler på at Trondheim tar de nye medier på alvor. Mange ser til Trondheim og spesielt arbeidet rundt BetaTrondheim-bloggen har blitt lagt merke til og referert i alt fra forskningsrapporter til foredrag på konferanser og på andre kommuners betablogger. Sosiale medier er i dag i første rekke brukt eksternt mot innbyggere og næringsliv, men med BetaTrondheim-bloggen har vi også en faglig delingskanal.

Utfordringer

Både innbyggere og ansatte forventer at kommunen legger til rette for bruk av nye kommunikasjons- og samarbeidsløsninger av typen sosiale media – både internt og eksternt.

Hovedutfordring 1: Hvordan skal vi videreutvikle vår kommunikasjon med innbyggere og næringsliv ved bruk av sosiale medier?

Utviklingen skjer ekstremt fort innen dette feltet. Det at vi har en tilstedeværelse på Facebook m.m, betyr ikke at vi kan lene oss tilbake og slappe av.

Det er krevende å følge med på utviklingen innen dette fagområdet og enda mer krevende å ligge i forkant av utviklingen.

Hovedutfordring 2: Hvordan kan vi ta i bruk sosiale medier for å kommunisere og samarbeide bedre internt i Tk?

I Trondheim kommune ser vi i dag et økende behov for kommunikasjon og deling også internt i kommunen, på tvers av enhetene.

• Det er store krav til samarbeid for å levere gode tjenester til innbyggere og næringsliv.
• Kommunens enheter jobber i dag i stor grad i siloer. De enkelte enheter kjenner lite til andre enheters måter å jobbe på. En får sjelden mulighet til å få innsikt i andres ideer.
• I dag bruker de ansatte mye tid på å lete etter informasjon.

Hensikt

Det opprettes en gruppe bestående av medlemmer fra Kommunikasjonsenheten og IT-tjenesten, kalt BetaTrondheim. Gruppa forankres i en styringsgruppe bestående av kommunaldirektør for Organisasjon, Kommunikasjonsdirektør, IT-sjef og rådgiver for IT og strategi i rådmannens fagstab. Tjenesteområder i Tk skal være representert i ei referansegruppe. Fagressurser og early adopters innen fagfeltet inngår også i en dynamisk referansegruppe. Gruppa skal jobbe med de to hovedutfordringene over.

Gruppa skal være et kompetansesenter/utviklingssenter som ligger i forkant og holder oversikt over trender/følger utviklingen tett på web2.0 (3.0?)-feltet, innehar kompetanse og blir eksperter innenfor fagområdet.

Gruppa skal ta tak i relevante punkter i Kommunikasjonsstrategi og IT-strategi og sammen med blant andre Kommunikasjonsdirektør og IT-sjef/ rådgiver for IT og strategi i rådmannens fagstab vurdere hvordan disse skal løses videre.

Med denne satsingen har Trondheim kommune mulighet til å være i forkant av utviklingen, se trendene før de slår inn og være forberedt på fremtiden. Vi har allerede etablert et tverrfaglig miljø og er klare for å hjelpe kommunen inn i det nye.

Gruppas hovedmål:

Kontinuerlig å videreutvikle vår kommunikasjon og samhandling med innbyggere, næringsliv og ansatte imellom, gjennom bruk av sosiale medier. Fortsette å være ledende innen fagområdet.

Gruppas delmål:

Gruppa skal:

• definere målgrupper (personas) og prosesser som skal understøttes
• vise effektene ved nye felles kommunikasjons- og samarbeidsløsninger av type sosiale medier, både potensialer og effektiviseringsgevinster men også utfordringer.
• gi anbefalinger til hvordan innføring av nye kommunikasjons- og samhandlingsløsninger kan gjøres.
• gi anbefalinger til hvordan Tk best mulig kan fortsette å arbeide kontinuerlig på dette området.
• være en ressurs for organisasjon i bruk av sosiale medier og web2.0-tjenester
• ha ansvaret for BetaTrondheims blogg og twitterkonto
• bruke kompetansen på hva som finnes av teknologier og muligheter og sette sammen med behov fra forskjellige deler av organisasjonen.
• initiere prosjekter innen fagområdet
• koordinere initiativ/prosjekter innen fagområdet

Avgrensing:

Gruppa skal i hovedsak ikke innføre og drifte kommunikasjon- og samhandlingsløsningene. Disse skal eies og driftes der de naturlig hører hjemme i organisasjonen.

Ansvar for organisasjonens bruk av eksisterende løsninger for kommunikasjon og samhandling, f.eks Facebook og Twitterkonto, skal fortsatt ligge under respektive fagområde, men BetaTrondheim vil være en ressurs og samtalepartner for disse.

Organisering og ansvarsfordeling:

Gruppa opererer som en smeltedigel i skjæringspunktet mellom IT, Kommunikasjon og organisasjon.

Arbeidsgruppa er tenkt som en overbygning mellom to av de enhetene som naturlig vil stå midt i den stormen nye medier skaper for organisasjonen. Arbeidsgruppa vil også spille på andre sentrale ressurser i kommunen som Trondheim byarkiv, Rådmannens fagstab og Personaltjenesten.

Arbeidsgruppas tverrfaglige sammensetning er viktig fordi det ikke bare er teknologien som er utfordringen, men derimot de organisasjonsmessige konsekvensene og nye forventningene til kommunikasjon som teknologien legger til rette for.

Gruppa organiseres med en styringsgruppe, en arbeidsgruppe, informasjonsansvarlig og en referansegruppe.

Styringsgruppa er oppdragsgiver og representerer eieren av gruppa, og har det totale ansvar for gruppa. Styringsgruppa skal:

• Fastsette mål for gruppa
• Beslutte vedr. planer (milepæler, tider, ressurser)
• Foreta overordnede prioriteringer mht innsatser og resultater
• Regelmessig følge opp virksomheten, tilpasse planene/milepæler/delresultater
• Beslutte vedrørende alle avvik/endringer (når oppgaver/prosjekter er utenfor toleransegrensene mht: mål/resultater, tider ressursinnsatser, kostnader).

Gruppeleders oppgaver:

• Forestår den direkte faglige og tekniske ledelse og oppfølging av arbeidet i samsvar med de oppsatte mål og planer:

• • Sikre effektiv ressursutnyttelse
  • Koordinering mellom arbeidsgrupper
  • Vurdere framdrift og resultater

• Rapporterer til styringsgruppa – herunder forberede og gi anbefalinger i saker som skal opp til beslutning i styringsgruppa.
• Administrative oppgaver (kalle inn til møter, skrive møtereferater)

Arbeidsgruppa har aktivitetsansvar og utfører alle produksjonsrettede aktiviteter. Her vurderes og rapporteres framdrift i samarbeid med gruppeleder.

Referansegruppa er faglig høringsinstans/rådgivende organ overfor arbeidsgruppa. Referansegruppa har kun rådgivende og ikke besluttende myndighet.

Informasjons- og kommunikasjonsansvarlig skal ha ansvar for at det utarbeides en kommunikasjonsplan og at denne følges.

Brukerforum for de enkelte løsningene vil opprettes for å gi arbeidsgruppa faglige tilbakemeldinger.

Prinsipper for planlegging, oppfølging og statusrapportering:

Følgende rutiner etableres:

• Gruppa har interne oppfølgingsmøter hver uke. Status diskuteres på hvert møte.
• I gruppa ”BetaTrondheim” i nettsamfunnet  ligger alle statusmøter, rapporter etc.
• Aktivitetsplan i gruppa i nettsamfunnet gir oversikt over hver enkelt sine arbeidsoppgaver
• I tillegg har gruppa egen mappe på U:\211000\6. Prosjekt88 Prosjekt TK 2.0\ Der alle medlemmer har tilgang. Her vil mandatet lagres.
• Statusrapport leveres styringsgruppe minimum 2 dager før hvert styringsgruppemøte, med overordnet vurdering av status, forklaring til eventuelle avvik og spesielle risikofaktorer.
• Gruppa skal kontinuerlig lage skriftlige anbefalinger til styringsgruppa. Disse arkiveres i arkivsystemet.
• Erfaringer man gjør seg i arbeidet skal tilgjengeliggjøres og deles i organisasjonen.
• Gruppas internettsider, twitterkonto og bloggen BetaTrondheim vil bli brukt til informasjon og kommunikasjon.
• For forslag til krav til løsninger vil arbeidsgruppa vurdere å ta i bruk Volere-metodikken
• Gruppa vil etterstrebe bruk av åpen kildekode løsninger der det er mulig. Jf. IT-strategi Kap4, delmål 3:Ved kjøp av nye IT-systemer skal det stilles krav om at systemene er basert på godkjente standarder. I den utstrekning det er mulig skal Trondheim kommune prioritere åpne kildekoder ved valg av nye IT-løsninger.

Risikoanalyse:

Status risiko:

(S=Sannsynlighet, K=Konsekvens, fylles ut med St=Stor, M=Middels, L=Liten)

Sammenhengen til andre oppgaver/områder:

Utvikling av nytt intranett, Integrasjon- og sikkerhetstjenester, anbud på IKT- driftstjenester, intern kommunikasjon, IT-strategi, prosjektarbeid, kommunikasjonsstrategi.

(Illustrasjon: Bilde av Mark Smiciklas // CC-lisens)

Illustrasjon web2.0

Når jeg kom tilbake etter ett år med mammapermisjon, hadde det skjedd mye innenfor sosiale medier i Trondheim kommune. Mine flinke og engasjerte kollegaer hadde gjort mye med både BetaTrondheim, Twitter, internt nettsamfunn (Elgg), microblogg, wiki, SlideShare m.m.

Nå har vi behov for å strukturere og formalisere dette arbeidet. Og det er der jeg kommer inn i bildet..

Arbeidet ble startet på IT-tjenesten og etter hvert kom også  Kommunikasjonsenheten med. Videre fremover ser vi for oss at et tett samarbeid mellom disse enhetene er avgjørende for å lykkes.

Vi ønsker ikke å fokusere på web2.0-teknologien i seg selv, men på Trondheim kommunes behov for kommunikasjon og samhandling og se på hvordan organisasjonsmessige endringer sammen med web2.0-teknologi kan løse dette behovet.

Vi vurderer nå to måter å organisere arbeidet på. Det ene alternativet er å opprette et prosjekt som skal levere en spesifikk anbefaling angående bruk av nye kommunikasjon- og samhandlingsløsninger i Trondheim kommune. Anbefalingen skal inneholde vurderinger av:

• de organisasjonsmessige konsekvensene ved innføring av løsningene,
• de sikkerhetsmessige konsekvenser,
• kost/nytte
• økonomi,
• plan for forvaltning av samhandlingstjenestene,
• retningslinjer for bruk
• utfordringer slik som arkivering og forholdet til andre systemer
• arkitekturmessige konsekvenser
• krav til løsninger
• anbefalt innføringsmodeller
• anbefalt styringsmodell
• systemeierskap
• behov for opplæring/kompetanse og forslag til hvordan opplæring kan gjøres

Et slikt prosjekt skal også «teste ut» det å være et kompetansesenter for Trondheim kommune innenfor fagområdet og drive videre de løsningene som allerede er i drift, for eksempel BetaTrondheim. Prosjektet skal konkludere med om en slik gruppe bør opprettes på fast basis etter prosjektets levetid.

Alternativt ser vi for oss å med en gang opprette en gruppe som skal være et kompetansesenter og et rådgivende organ. Det må i så fall lages et mandat for denne gruppa. Vi ser for oss eierskap på kommunaldirektørnivå og deltakere i gruppa fra IT-tjenesten og Kommunikasjonsenheten som er både rådgivende og delvis utførende ressurser. De skal ta tak i «det som skjer» fremover og initiere nye prosjekter. Gruppa skal koordinere og se helhet innenfor fagområdet og for hele kommunen. I tillegg skal de være redaksjon for BetaTrondheim-bloggen og twitterkontoen. Gruppa skal gjennomføre prosjektet med anbefalinga av kommunikasjon- og samhandlingsløsninger og etterhvert ta tak i de punktene fra både IT-strategien og Kommunikasjonsstrategien som ligger innenfor fagområdet. Gruppa skal også knytte til seg kompetanse fra andre deler av organisasjonen.

Ei slik gruppe vil være en mer fleksibel løsning for kommunen, da gruppa løpende kan ta tak i de sakene som dukker opp. Prosjektet vil være mer spesifikt rettet mot anbefalinga. Samtidig vil gruppa kreve mer ressurser og et grundig forarbeid i definering av mandat.

Kom gjerne med innspill til mulige løsninger for organisering av denne type arbeid. Hva funker, hva funker ikke for dere..?

(Illustrasjon: Bilde av Oliver Steiner // CC-lisens)

Såvidt jeg kunne registrere så var vi eneste kommune representert med unntak av Oslo kommune som bidro med sine wiki-erfaringer. Det er synd at ikke flere kommuner var der for det var mye nyttig stoff. Med en god balanse mellom konkrete erfaringer, strategifokus og forskningbasert kunnskap ble det en bra dag. (Riktignok hadde jeg vært enda mer fornøyd med en bedre lunsj!)

Det inntrykket jeg sitter igjen med er at feltet begynner å ta form og at «ideen» og «konseptet» 2.0 i stor grad er akseptert, men vi famler i forhold til hvordan vi kan få tatt ut effektene i praksis. Jeg tror dette skyldes mange ting – ikke minst måten vi ofte tenker  på IT-verktøy og systeminnføring på. Nemlig med et utgangspunkt utelukkende i hva «behovet er» og forhåndsbestemt bruk av det nye verktøyet.

Henry Ford  sa visstnok i sin tid noe slikt som at «Skulle jeg spurt folk hva de trengte så hadde de svart ‘en raskere hest’». Og dette illustrerer poenget. En tradisjonell tilnærming til IT-systemer hvor vi forutsetter at brukeren vet hva h*n har behov for vil altså komme til kort. Vidar Hepsøe beskrev dette godt under kvitretanken – det å ta i bruk 2.0-verktøy utelukkende på bakgrunn av tradisjonell behovsundersøkelse blir skivebom fordi vi da ser helt bort fra nettverkseffekten – nytten som ligger i en bred ibruktaging der brukerne selv kommer opp med nyskapende praksis. I denne sammenheng er Dion Hinchcliffes utsagn om at ‘Too much structure kills contribution’ viktig å huske på.

Det ble også lagt frem tall angående bruk av sosiale medier i norske bedrifter. Under føler en oppsummering av denne.

Til sist en liten kommentar angående formen på konferansen. Med 2.0 som tema var det snodig at ikke arrangørene i større grad hadde tatt inn over seg 2.0-holdningen i gjennomføringen av konferansen. Det ville gjort konferansen enda bedre!

Diskusjonen er nødvendig for vår utvikling og Betatrondheim utfordret derfor en av debattantene til å utdype sitt standpunkt i debatten.

Tove Skjegstad er fagleder for fagruppe for informasjon og samfunnskontakt ved Miljøenheten og kommunikasjonsrådgiver for byutviklingsområdet
http://twitter.com/tovskj

Alt kan ikke være på førstesida til en kommune, sier ekspertene. Det blir informasjonsoverlast som gjør at brukerne ikke får gjort sine gjøremål.

I folkeopplysningens navn nekter jeg å akseptere at brukeren kun skal få lov til å være opptatt av sitt ærend når han/hun besøker kommunens førsteside på nettet.

Selvfølgelig skal du lett finne ut hvordan du søker barnehageplass på kommunens nettsted – jeg hater kompliserte søknadskjema. Men det å søke barnehageplass er ikke bare å finne en link til et søknadskjema. Barnehageplass handler også om hvor det er ledige plasser, beliggenhet og kvalitet. Selvfølgelig skal du lett finne søknadskjema og det skal være enkelt å fylle ut og kun etterspørre relevante opplysninger. Selvfølgelig skal det ikke være lange pdf-filer som bruksanvisning på hvordan du bruker søknadskjemaet.

Kanskje er ”Barnehager med ledige plasser ”et bedre valg på en førsteside enn søknadskjema ? Var det ikke det du egentlig søkte etter? En ledig plass til ditt barn!

Omdømme handler om hvordan omverden oppfatter oss, – hva slags bilder vi skaper og hvilke historier som fortelles om oss.  WWW fyller 20 år i år, men vi sliter fortsatt med å finne ut av denne informasjonskanalen. Eirik Hafver er en klok mann. Han advarer mot informasjonsoverload. Det er veldig lett å parere spørsmål med ”det ligger på nettet”. Problemet i dagens samfunn er ikke mangel på informasjon, men evne til å finne info. Dermed oppstår en holdninge om «nei takk, jeg vil ikke ha info om noe annet enn det jeg søker etter». Ja, riktig at du skal finne det du søker lett. Men jeg aksepterer ikke at man totalt skal avvise avsenderens behov for å fortelle alt en gjør- ikke bare om det som er mest populært.

Barnehagesøknad, byggesak og ledig jobb er populære sider og fortjener en plass på kommunens førsteside. Men tenk tanken: Skal du søke barnehage eller sende inn en byggesak og finne jobb i kommunen så ville vel det letteste vært å gå på byggesak.no, barnehagesoknad.no eller finn.no? Da kunne jeg sluppet å forholde meg til et kommunalt nettsted i det hele tatt? I et kommunikasjonsfaglig perspektiv er svaret på dette selvfølgelig nei.

En av de bedre sidene i Trondheim kommune er denne under Helse og Velferd – Hvordan søke tjenester i Trondheim kommune?.

To klikk fra førstesida finner du denne siden. Jeg skulle ønske det bare var et klikk og da et tydelig kikk fra førstesida med et godt triggerord. Det er det ikke i dag.

I dag har vi søk om noe på nett på Trondheim kommunes førsteside. Det er direkte link til mange søknadskjema, men på veien mister man viktig informasjon til brukeren som for eksempel hvem får plass, hvordan klage osv.

Trondheim kommune tilbyr mange tjenester. Vi kan ikke velge bort brukere. Vi må speile mangfoldet av tjenester under tankegangen om at alle brukeren skal finne det de søker.Ikke bare de tjenestene som er mest populære.

Trondheim kommune er en stor ”bedrift” med mange ”produkter.” Selv om det er flere som etterspør barnehageplass enn barnevern må ikke barnevern tape førstesidehenvisning. Det er på tide å synliggjøre bredden fullt ut på kommunes førsteside. En førsteside skal gi en rask oversikt over hva kommunen kan tilby og friste til å klikke videre. Noe må ut. Det oppnår vi ikke med minimalisering av å vise fram hvilke tjenester vi tilbyr.

Vi må heller jobbe for førstside som er enkel i ordbruken og med minimalisering av verbal informasjon.

Min bakgrunn som journalist sier meg at vi skal nok lære litt mer av journalistens sju hjelpere. De sju hjelperne er hvem, hva , hvor , hvordan, hvorfor, når og hva så.

Førstesida må vise hvordan du finner ALLE type tjenester ikke bare det som er populært. Jeg tror på LOS, men LOS har gått i prøve å finne på nye fine ord- fella. Det laget samlekategorier som blir totalt meningsløse.

Det holder ikke med LOS- kategorier som barn og familie. Jeg tenker ikke barn og familie når jeg skal søke barnehage eller finne ut hvor rektors kontor er hen på mine barns skole. Jeg vil se ord som skole og barnehage på førsteside. Og jeg gode linker til å søke musikkskolen eller sykehjemsplass og hvor jeg kan varsle på vannlekkasje eller klage på parkeringsboten. Eller lese om byens utvikling eller finne sakene til neste bystyremøte. Hvis en førsteside for en kommune blir for smal og kun speiler de mest brukte tjenestene taper kommunen forståelse hos omverden i forhold til hva en kommune er.

Hva er en kommune ?
Vår førsteside på web er vår slagsplakat.

Nå i 2009 er det viktige enn noen gang at kommunens førsteside må vise helheten og ikke minst viser at vi er åpen for dialog med byens innbyggere.

Jeg spurte Emma på Tromsø kommune: Hva er en kommune ? Hun svarte hvor mange innbyggere det er, at kommunenr er 1902 og åpnet med å vise meg en side der jeg kunne finne fakta om Tromsø. Til hennes forsvar kan man si at hun er på «opplæring».

Men hva er en kommune ? Wikipedia sier at en kommune er et avgrenset område som utgjør en politisk og administrativ enhet. Heller ikke det er en god nok beskrivelse. Hva er en kommune? Har du godt svar? Er det et området eller antall innbyggere ? Eller er en kommune summen av det ansatte og politikere tilbyr  byens innbyggere ?

Hvis ikke en kommune ivaretar folkeopplysning på sin førsteside. Hvem gjør det da? Skal vi et samfunn der brukerne bestemmer hva det er viktig at kommunen viser fram.

Når jeg skriver dette er de mest søkte ordene på kvasir siste døgn: facebook, spill, sex, norsk tipping, nettby, vg,  steinar sagen, alexander rybak, og google. Man kan le litt og si at ja ja er det det folk søker etter? Er det det vil? Skal vi overlate vår inngangside på internett til det som er mest søkt etter?

Kanskje taper jeg en flaske vin med mitt ønske om å bruke førstesida som en omdømmebygger og vise fram HELE kommunen og ikke bare det som er mest populært. Men det kan jeg leve med. Men kan kommunen leve med en avstumpet forståelse av hva en kommune er?

Folkeopplysningens tid er kanskje død- leve folkeopplysningen !