Stikkordarkiv: google

Siste nytt fra trønderfronten

Bjørnar og Christian leker med dataene sine

"Har du spist lunsj?" ,"Nei, glæmt det. Du?", "Nei" - Tida flyr når man koser seg

Da begynner vi å komme på plass etter ferie, og påfølgende gjennomgang av e-poster, hastemøter som skulle vært for lenge siden, og store prosjekter som blei utsatt til over sommeren. Det vil si, vi ser nå bakken igjen etter å ha prøvd å lande alle løse tråder. Og da kan vi kanskje begynne å se litt fremover også?

Først litt om hva vi driver med for tida: I det siste har vi blant annet jobba med å få på plass kurs for høsten. Vi skal kjøre interne kurs i Prezi, Jobbe smartere, Slik blogger du og den gamle traveren Sosiale medier og Yammer. For å nevne noe. Christian har i sommer stått på for å få oppgradert kurslokalene våre til 2012 standard, og nå er ting på plass: Smartboards på alle rom, PC’er og skjermer fra dette milenniet og annet småsnacks er boota og klart for bruk. Dette blir gøy! Vi håper også å få til flere webinarer. Har testa litt med Google Hangout On Air, og det ser lovende ut, bortsett fra at det kun kjører på 480p. Vi får se, men håpet er å få streamet live og tilgjengeliggjort i ettertid, for alle som vil se, og gjerne på YouTube.

Bjørnar er nå ansatt på IT (hurra!) og han og Christian har blant annet leika seg med Google Apps. Det var høy stemning da de fikk til å samskrive inni word ved hjelp av Google Cloud-ett-eller-annet. Kanskje ikke så matnyttig, men det funka (litt) og det var artig. Noen ganger er det det viktigste.

Ingri har akkurat vært på tur til Bodø og holdt foredrag for helseforetak om sosiale medier. Er ikke ofte vi får lov å dra den veien på jobb, så det var gøy. Det blir nok flere foredrag utover høsten også, og det synes vi er veldig stas. Blant annet skal vi være med på ITIL-dagen her i Trondheim og snakke om illusjonen SPOC (single point of contact).

Fremover? Vi har fokus på blogg akkurat nå og utover høsten. Administrasjonsbloggene skal få en ansiktsløfting, nye bloggere skal inn, og vi har en pilotbarnehage som skal over på samme plattform. Setter opp WordPress for dem i disse dager, og håper å komme i gang med blogginga snart. Det skjer mye spennende innafor barnehage og IKT og det er veldig interessant å få være med her! De nevnte kursa skal også planlegges og ikke minst gjennomføres, pluss at vi skal være med å få laga ei digital verktøykasse (wiki). Vi har også involvert oss i hvordan kommunen kan bruke sosiale medier til rekruttering, og vi prøver å få avstemminger i bystyret ut på nett som data du og jeg kan leke oss med og bygge tjenester oppå.

Det er vel det vi veit om akkurat nå, men jeg så Bjørnar styre med infografisk fremstilling av kommunens budsjett her om dagen. Det hadde jo også vært litt stilig. Ja, også veit vi av erfaring at det dukker opp mye plutselig og når vi egentlig sitter med noe annet:)

Høsten blir fin!

The Hangout - Be Nice.....Or Go Home! av Rock Costeau CC BY-SA 2.0

Så… vi forsøkte å være TV-stjerner…

The Hangout - Be Nice.....Or Go Home! av Rock Costeau CC BY-SA 2.0

The Hangout - Be Nice.....Or Go Home!

For noen uker sida prøvde jeg og Christian å kjøre vårt egenproduserte nettTV-show: Live fra Pianobaren. Her er våre erfaringer.

Først: Live fra Pianobaren er en idé som dukket opp da vi dreiv og lekte med GoToWebinar. Det å sette opp et webinar, invitere inn folk eller be dem melde seg på sjøl, kjøre kurs og opplæring direkte over nett og ut til mange folk samtidig, er noe vi har hatt lyst å få til. Vi har i dag for få kursrom, for få plasser og for få ressurser til å kjøre på med nok kurs. Webinarer kan være en måte å få til bedre og mer brukerorientert opplæring på. Folk kan følge med fra sin egen PC der de er og slipper å ta turen ned til kursrommene i midtbyen. Problemet er at terskelen er høy for å bli med. Vi har kjørt en del webinarer nå og det er ikke stappa med folk for å si det sånn. Så hvordan senke terskelen? Kanskje vi kan senke nivået? Kanskje vi kan bruke Hangout? Det er jo smooth!

Ideen var enkel: Sett opp et webcam på bordet ved pianoet som av en eller annen grunn står plassert i gangen utenfor Kurs og konferanserommene våre. Finn to stoler og sett i gang og prat. Om sosiale medier. Nye ting som blinker i mørket. Andre ting som glimrer med sitt fravær. Etc.

Så vi gjorde det. Eller vi prøvde.

Først fant vi ut at det var litt mye støy og litt dårlig nett i Pianobaren, så vi rømte inn på et møterom. Vi hadde også prata litt på forhånd og hadde lyst til å prøve både webinar og Google Hangout. Samtidig (ikke årets ide i retrospekt).

GoToWebinar er litt, hva skal jeg si, kjedelig. Det er funksjonalitetstungt, boring grensesnitt og vanskelig å få til dialog (ser ikke deltakerene, de må be om ordet for å si noe etc).  Hangout er enkelt, to the point og «fungerer bare». Iallfall i teorien. Vi fikk nemlig en del småtrøbbel.

Tidligere var Hangouts slik at jeg starta en Hangout, la til kretsene mine og så fikk alle som fulgte meg se i sin strøm at jeg var på Hangouten. Litt sånn: «Stikker ned på kiosken en tur jeg, hvis noen vil si hei så står jeg uttafor og drikker pepsi.». Nå ringes det i mobiler og nettbrett, blinker i chater og jeg veit ikke hva. Ting forandrer seg. Ok. Men. Siden vi ønsket at flest mulig skulle ha  mulighet til å bli med la vi Hangouten offentlig. Big mistake. Det ramla inn folk et millisekund etter at jeg hadde trykt på knappen, men de var ikke akkurat i målgruppa. Den første som dukka opp på skjermen min var en araber som bare snakket arabisk. Greit det altså, men han lå på senga og holdt en slags pisklignende gjenstand i hendene mens han så opp med et litt fårete blikk som lyste kåtskap. «Shit! Chatroulette!» tenkte jeg og fikk stotret frem et eller annet på engelsk mens jeg febrilsk leita etter ABORT knappen og prøvde å ikke tenke på menn som runker i mørket. Rakk det akkurat.

Vi prøvde igjen. Denne gang la jeg til Kretsene mine. Problemet da var jo at vi brukte BetaTrondheim-sida omtrent for første gang, og der var det ikke mange followers gitt. Resultat: veldig få fikk beskjed om Hangouten. Heiv oss derfor rundt og spammet twitter: «Følg oss på G+ og bli med på Hangout!». Ikke overraskende rant det ikke på med folk, klokka var jo før lunsj på en fredag, men en og annen slenger kom da innom. Erfaringen deretter kan kort oppsummeres med Trægt Nætt som vi sier i Trøndelag.

Så vi fokuserte på webinaret istedet. Der var det litt flere innom, type ni tror jeg det var, og alle satt musestille og hørte på oss. De hørte også på hverandre, for vi hadde slått på mikrofonene til alle. Det blei litt drygt kan du si. Særlig siden vi ikke hørte dem (Christian hadde slått av høyttalerne pga feedback-problemer) og ikke forstod hvilken lyd de dreiv å søyt på. Etter mye om og men fant vi ut av det og fikk muta. Etter det fungerte webinaret fint:)

Så hva har vi lært? At vi prøver igjen. Skal forske mer på Hangout iallfall. Kommer også til å prøve GoToMeeting istedet for GoToWebinar. Der får vi visst opp webcam på folk også. Vi lærte også at det ikke er noe stress å vinge ei TV-sending. Både jeg og Christian «har det i kjæften» så vi prata om løst og fast, Digital Verktøykasse, Google+, Pinterest, Creative commons og så videre. Gøy var det også!

TL;DR: Prøvde Hangout og Webinar samtidig. Knota mye. Skal prøve igjen.

Illustrasjon: The Hangout – Be Nice…..Or Go Home! av Rock Costeau // CC BY-SA 2.0

clip_image003

Kunsten å stikke hodet langt nok ned i sanden..et skoleeksempel!

Det er ikke lov å kjøre for fort, så vi trenger ikke politikontroller? Det er ikke lov å snike på bussen, så vi trenger ikke kontrollører? Det er ikke lov å mobbe og plage medelever, så vi trenger ikke tilsyn i skolegården? 11- og 12-åringer har ikke lov å være på Facebook, så vi trenger ikke noe tilsyn der?

Sosiale medier har kommet for å bli. Hvordan formen vil endre seg og hvilke medier som vil oppstå kan vi ikke forutsi, men vi kommer til å kommunisere digitalt også i fremtiden. Dette har den oppvoksende generasjonen forstått, til og med 2-åringen som tusler rundt på stua svisjende og svosjende med en Ipad har intuitivt forstått at vi kommer til å være digitale også i fremtiden. Men jeg våger påstanden at ikke alle skoler har forstått det.

Eksempel: I en gjennomsnittlig norsk skolegård går det mange voksne rundt, ofte i gule vester, for å påse at alt går korrekt for seg og for å sørge for at den oppvoksende generasjon får veiledning i hva som er akseptabel og uakseptabel atferd. Så fort de beveger seg over i den digitale skolegården, er tilsynet fraværende. I ytterste konsekvens er det fritt frem for sjikane, slengbemerkninger og utfrysning. Mobbing i ytterste konsekvens. Når venninne A får 24 likes på sin oppdatering og du bevist ingen, da har du digital utfrysning i sin verste form. Og den er permanent, den kan leses på nettsiden om og om igjen.

Dette starter allerede i det elevene er 10 – 11 år gamle, ja det er 13-års aldersgrense på Facebook, men å tro at de ikke er der er å stikke hodet i sanden. Tar man ikke turen bak skuret i skolegården for å se hva som foregår der, selv om det er forbudt område? Barn vil alltid forsøke å tøye strikken. Skal vi ikke være til stede på deres arena for å veilede og støtte av den grunn? Neste motargument man ofte får er; ”de trenger jo ikke være der, la vær å være på Facebook så slipper du problemene”. For dagens barn og ungdom er sosiale medier en sosial arena på lik linje med skolegården. Du sier ikke til en elev som plages i friminuttene ”du kan jo bare la vær å gå ut, så er problemet løst”? Barn og ungdom har rett til å delta på den sosiale arenaen, og å føle seg trygge og verdsatte, uavhengig av om den er digital eller ikke.

Nei, jeg sier ikke at vi skal løpe inn i skolene og be elevene opprette brukere på Facebook, Twitter, Linkedin og Google+ fra de er 10- 11-år, men vi skal vite at fra da av er de der. Og fra da av må vi slutte å stikke hodet i sanden og late som de ikke er der. Vi må snakke om det, veilede, gi informasjon og bygge tillit til at vi som voksne forstår og er der for dem når de trenger hjelp også på den arenaen. Jeg er generelt i mot at en lærer er venn med en elev på sin private Facebook konto, man skal fortsatt være profesjonell og yrkesetisk korrekt. Men noen ganger må man våge å stikke hodet frem og vise at voksne er tilstede, følger og veileder også på den digitale arenaen, altså trekker hodet opp av sanden. Det er å være profesjonell og tilstede!

I dag finnes det mange muligheter og innstillinger i de sosiale mediene som gjør at man kan forholde seg til elever uten at det går på bekostning av det digitale privatlivets fred. Jeg oppfordrer alle lærere til å ta seg en tur ut i den digitale skolegården, barna våre ønsker veiledning og støtte også der!


Christian Bøhn er opplæringskonsulent for IKT ved IT-tjenesten i Trondheim kommune. Han har jobbet fjorten år som lærer og er spesielt opptatt av IKT og læring. For tida kjører han også meget populære kurs i Sosiale Medier og Yammer for kommunalt ansatte. 

Filterboblen

Man sier ofte at dagens oppvoksende generasjon er curlingbarn. De har foreldre som koster for livet foran barna sine for å fjerne ethvert hinder på veien mot målet. Hvilke barn får vi? Jo barn som sjelden opplever motstand, og dermed heller ikke har verktøy til å takle denne motstanden når den treffer. For en dag gjør den det.

Hva så om også den digitale verden begynner å koste foran oss? Har du tenkt over hvilke treff du får når du googler?

Eli Pariser hevder vi lever i egen digitale boble, der vi har usynlige filtre som velger hva vi får se og hvilke treff vi får. Dette kaller han filterboblen (kjør et googlesøk på feks «Eli Pariser filter bubble»). Hva når Google bruker informasjon om deg i dine søk? Hvem er dine venner, hvilke filmer liker du, hvilken mat foretrekker du, er du redd for å fly, hvilken politisk organisasjon tilhører du? Eller, basert på dine siste 100 google søk, utelukker flere treff? På bakgrunn av dette kan de skrelle vekk ting DE anser som urelevant for deg. Ikke hva DU anser som urelevant.  Hvis vi setter dette på spissen, vil de da filtrere bort også alt som er ubehagelig, som provoserer, som jeg vil oppfatte som vanskelig, som gjør at jeg må sette meg inn i andres perspektiv. I såfall har vi fått en digital vokter som koster like mye som dagens foreldregenerasjon. Denne vokteren er uten etikk og moral, i verste fall styres den av hvor mange likes dine venner har gitt på de ulike sosiale mediene.

I dagens IKT opplæring er fokuset på Word, Powerpoint og Excel. I fremtidens IKT opplæring må like mye av fokuset være på opplysning og informasjon. Å lære prinsippene rundt filtring av innhold.

Lær å forstå at kommersielle selskap på Internet som tilbyr gratis verktøy, alltid har en side av dette som skal gi inntjening for eierne.


Christian Bøhn er opplæringskonsulent for IKT ved IT-tjenesten i Trondheim kommune. Han har jobbet fjorten år som lærer og er spesielt opptatt av IKT og læring. For tida kjører han også meget populære kurs i Sosiale Medier og Yammer for kommunalt ansatte.

Slug from Atmosphere eavesdrops on Lucy? av Joe Howell

Overvåke eller lytte? Same same but different?

Slug from Atmosphere eavesdrops on Lucy? av Joe Howell

Overvåkende lytting

Det er vel så godt som opplest og vedtatt at det er lurt å følge med på det som sies om sin organisasjon, sitt produkt og seg selv i sosiale medier. Men: Hvordan skal man følge med?

Skal man lykkes med sosiale medier finnes det tre magiske triks:

Har lagt ut slides fra forelesingen om lytting og overvåking i #ele11 sosiale medier på @BITrondheim i går http://slidesha.re/sUIQnn #some

Overvåke eller lytte?

  1. Lytte
  2. Dele
  3. Være relevant

Selvfølgelig må man også ha bestemt seg for hva det vil si å lykkes, men har man det så er det vel bare å kjøre på? Vel, magi er dessverre ikke enkelt. Man må kunne triksa. I denne posten vil jeg prøve å si litt om nummer en: Det å lytte. Hva betyr det?

Jannicke Husevåg delte en fin fin presentasjon hun holdt for studenter på BI om forskjellen på å lytte og å overvåke. Sjekk ut hele på Slideshare (anbefales!). Hun fikk meg til å tenke litt over hva å lytte og å overvåke egentlig innebærer. Og ikke minst fikk hun meg til å innse at det er en veldig stor forskjell. Jeg har vel visst det hele tiden (seff..), men det er lett å overse denne forskjellen. Stjeler en av slidene hennes som forklarer:

Hentet fra Slideshare-presentasjon

Forskjellen på å overvåke og å lytte ("Lånt" fra @husevag)

Å lytte er en personlig aktivitet. Man må selv sette seg ned og høre på det som sies. Og det er lurt! Er man flink til å lytte har man et godt fundament for å delta og være relevant. Ikke noe spesielt for sosiale medier dette. En god samtalepartner er en som lytter, forstår og formidler interessante ting uansett om samtalen er digital eller ikke. Utfordringen med lytting vs. overvåking er at det er ekstremt ressurskrevende. Og da mener jeg ikke sånn det er litt stress. Nei, det er mye stress! Det tar mye tid! Skal man bli god på å lytte må man forstå at det er viktig, og investere tid og ressurser på det og ikke minst overbevise sjefen sin om at det er en god ide at man følger med på Facebook, Twitter, G+, Google Reader, diverse blogger, Youtube, etc i arbeidstida. Man må skape aksept for at det å lytte er en viktig arbeidsoppgave som i neste omgang kan føre til at man når ut med tjenester/får solgt flere greier/rett og slett når flere med det man vil melde.

Overvåkning er annerledes. Det er automatisk, upersonlig (men man kan selvfølgelig svare personlig) og litt mer businesslike. Det er kanskje lettere å selge inn til sjefen? Man kan kjøpe verktøy som følger med på den digitale samtalen og piper når det snakkes om (det man har definert som) relevante ting. Også kan man måle og det er det ikke bare sjefer som setter pris på.

Nå skal ikke jeg sitte her og si at det ene er bedre enn det andre. Poenget er vel heller at det er forskjellig og kan gi ulike gevinster. Som alltid er det derfor kanskje lurt å blande litt og finne ut hva som egner seg best for sin virksomhet. I BetaTrondheim for eksempel har vi størst fokus på å lytte:

Ta Twitter som eksempel: Vi bruker verktøy som TweetDeck og DestroyTwitter for å ha strømmen på hele dagen. Så kaster vi noen blikk innom i ny og ne og ser om det er noe spesielt som foregår. @mentions får vi selvfølgelig beskjed om også i mailboksen, og vi har også noen RSS-feeder et eller annet sted som spøler på Trondheim, BetaTrondheim etc. Når det er interessante konferanser/kurs som for eksempel #confexNO eller #SoMeTrondheim så setter vi opp søk på hashtagg og følger med i ledige stunder. I tillegg bruker vi CoTweet for å fordele saker/spørsmål. Får vi med oss alt? Nei, men vi får med oss mentions, viktige ting, populære ting, og masse annet snacks.  Er det tidkrevende? Joa, litt, men det er jobben vår og noen må gjøre den. Får vi noe ut av det? Jess! Vi lærer masse! Vi forsøker også å bidra i noen av samtalene selv, og selv om vi ikke er de beste på twitter i landet så er vi da heller ikke dårlige. Jeg vil si at vi er ganske greit ok.

Vi vurderer også å ta i bruk verktøy for overvåking i større grad. Spesielt kanskje for @Trondheim der strømmen og pågangen er større, bredere og viktigere for kjernevirksomheten vår. Foreløpig har vi ikke gjort det. Men vi måler. Innsikt på Facebook og Google Analytics er gode og kraftige verktøy som gir oss masse innsikt i hvem som hører på oss, hvem som snakker med oss, hvem de er og hvor de kommer fra. Utfordringen er å bli enda flinkere til å bruke denne informasjonen slik at vi igjen blir enda flinkere til å:

  1. Lytte
  2. Delta
  3. Være relevante

Det er litt magisk, men egentlig mest logisk.

Illustrasjon: Slug from Atmosphere Eavesdrops on Lucy? av Joe Howell  // CC BY 2.0

Google Wave – Samhandlingsverktøy for status på oppgaver?

Mockup Google Wave som samhandlingsverktøy for status på oppgaver

Mockup - Google Wave som samhandlingsverktøy for status på oppgaver

Satt i dag sammen med en kollega og jobbet med informasjonsoppgaver vi har hatt liggende ei stund. Vi har laget oss ei gruppe i nettsamfunnet vårt, og ei wikiside som vi noterer oppgaver i. Oppgavene er lenka til egne diskusjonstråder hvor vi kontinuerlig legger inn status, nye ting som kommer opp etc. Når vi er ferdig med ei oppgave flytter vi den fra Todo-wikisida til ei side vi har kalt Todone (litt moro må vi jo ha det her på Etaten).

Joda, det er sikkert litt knotete, men det fungerer veldig bra. Vi har hele tida et notat (wikisida) som gir oss oversikt over hva vi jobber med, og finner nærmere info og status i diskusjonstrådene.

I dag rydda vi litt og fikk unna litt forefallende, og det var da det slo meg: Tenk om vi kunne hatt Google Wave funksjonalitet inni wikisida! Det hadde vært snedig. Da kunne vi hatt en oversikt i wikien, med punkter som vi kunne kommentert direkte på.

Det hadde vært veldig gøy å fått testa litt rundt dette. Vi må vel ha en egen installasjon av Wave (evt kan vi kanskje bruke Novell Pulse?), samt få implementert det i nettsamfunnet på et vis, men det må da være mulig?

Putter det på kontoen for mulige ideer:)