Warning: Declaration of c2c_AuthorImages::get_options() should be compatible with C2C_Plugin_034::get_options($with_current_values = true) in /customers/0/c/a/betatrondheim.com/httpd.www/wp-content/plugins/author-images/author-images.php on line 56 Warning: A non-numeric value encountered in /customers/0/c/a/betatrondheim.com/httpd.www/wp-content/plugins/twitter-mentions-as-comments/includes/boilerplate/class.plugin-boilerplate.php on line 50 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/0/c/a/betatrondheim.com/httpd.www/wp-content/plugins/author-images/author-images.php:56) in /customers/0/c/a/betatrondheim.com/httpd.www/wp-includes/feed-rss2.php on line 8 BetaTrondheim http://www.betatrondheim.com TK2.0 og veien dit Mon, 13 Jun 2016 20:20:22 +0000 nb-NO hourly 1 https://wordpress.org/?v=4.4.17 Arbeidsstasjon 2.0? http://www.betatrondheim.com/2016/06/13/arbeidsstasjon-2-0/ http://www.betatrondheim.com/2016/06/13/arbeidsstasjon-2-0/#respond Mon, 13 Jun 2016 12:48:36 +0000 http://www.betatrondheim.com/?p=2436 Vi legger slagplanen for fremtidens arbeidsstasjon i disse dager. Har du lyst å hjelpe oss?

På fredag skal vi ha en intern runde med folk fra alle deler av Trondheim kommune. Vi har nemlig skjønt at ikke alle jobber bak en pult på IT… Så derfor inviterer vi alle kommunalt ansatte til  å tenke høyt sammen med oss og komme med sine innspill og ønsker for hvordan de vil jobbe digitalt fremover. Både hvilke dingser de tror de trenger, hvilke verktøy de må ha, hvordan de skal jobbe og så videre skal opp på bordet.

Vi kommer til å kjøre gjennom følgende presentasjon som en teaser før vi tar debatten.


Men hva tror du?

Har du innspill er vi veldig interessert i det, og gjerne før fredag:) (Og ja, det er egentlig spørsmålsmodulen i Slides vi bruker.. Vi tester om den burde vært en innspillsmodul også)Oppdatering: det ser dessverre ut som om det timer ut etter 1 time. Vi skal se om vi finner en workaround :)

Du kan også kommentere her selvfølgelig.

 

]]>
http://www.betatrondheim.com/2016/06/13/arbeidsstasjon-2-0/feed/ 0
Tjuehundreogfemten – året som blei litt kort http://www.betatrondheim.com/2015/12/15/tjuehundreogfemten-aret-som-blei-litt-kort/ http://www.betatrondheim.com/2015/12/15/tjuehundreogfemten-aret-som-blei-litt-kort/#comments Tue, 15 Dec 2015 07:17:14 +0000 http://www.betatrondheim.com/?p=2415 drone
Up, up and above! Bjørnar viser driftsfolka hvordan man flyr

Et nytt år nærmer seg slutten. For oss i BetaTrondheim har det vært et år preget av endring. Som vanlig, og skulle da bare mangle dere er jo i beta, tenker du kanskje? Joda mye sånn endring også, men ikke bare det. Skal du jobbe annerledes, må du jobbe annerledes er et mantra for oss, og i år har vi vært nødt til å endre oss selv litt også. Det har vært tungt, litt kjedelig, interessant og nødvendig.

Bare så det er nevnt: Vi jobber ikke noe spesielt med sosiale medier lenger. Det er over i drift for lengst og kommunen har flinke folk som holder i rattet der, men det er jo mye annet gøy da!

I år har vi blant annet sett nærmere på droner, virtual reality, 3D, Youtube 360, task-management 2.0 og prosjektstyring 2.0, samskriving, deling, videomøter og chromedevicer. Det er fortsatt mye som blinker der ute. Noe nytt, noe i ny drakt.

Christian lærer
Christian lærer lærere om GAFE

Spesielt droner og samskrivingsverktøy har lagt beslag på mye tid i år. Jeg og Christian har vært tungt inne i prosjektet IKT i Trondheimsskolen og jobbet mye med GAFE og Chromebooks. Dette er nybrottsarbeid for Trondheim kommune og veldig gøy å være med på. Kontoene er klare, cirka 600 Chromebooks er ute i skolen og neste år starter det for alvor. Foreløpige tilbakemeldinger fra pilotene er helt overveldende. Dette blir bra! Siden vi ofte er litt teknisk fokuserte, er det viktig å poengtere at det er pedagogikken som styrer her, ikke IT eller verktøy. Og slik må det være! Vi endrer jo hverdagen for 20000 elever her.

Vi må også få trekke frem EVRY, SopraSteria og ATEA som har vært viktige bidragsytere i prosjektet. GAFE og ChromeOS  er nytt og ukjent også for våre leverandører, men de har bretta opp ermene og tatt utfordringene etter hvert. Det er ikke bare å skru på bryteren med så mange elever, ansatte og ikke minst skolebygg, men det ser ut som vi lander på riktig fot også denne gangen.

I tillegg til GAFE og Chromebooks må skolen ha nett som fungerer til alt og overalt. Her har Bjørnar vært primus motor (prosjektleder) for et nytt TK-nett som nå er rulla ut og skrudd på. Sammen med Oppvekstkontoret og EVRY har han fått dytta oss litt nærmere fremtida. Iallfall nettmessig.

Evalueringsmøte med skolefolk. Strålende tilbakemeldinger
Evalueringsmøte GAFE med skolefolk. Strålende tilbakemeldinger. Tre av fem menn er fremoverlent;)

Dronejobben fikk innovasjonsprisen i kommunen. Det skal Bjørnar få fortelle mer om i et eget blogginnlegg, men det er iallfall gøy å se at store tanker og små budsjetter fortsatt har noe for seg. Jobben fremover blir å få lagt opplæringsløp, få på plass sertifisering og få dronene i lufta slik at Trondheim Eiendom kan inspisere tak og nedløp uten klatreseler og lift.

innovasjonsprisen 2015
Brit Hassel fra Trondheim Eiendom mottar Innovasjonsprisen 2015
Cardboard
Cardboard er fortsatt gøy

Det er mange ekstremt flinke fagfolk og fagmiljøer i Trondheim kommune. Bortpå Kart og oppmåling for eksempel, der sitter de og lager 3D-modeller av byen vår, legger inn nye bygg og visualiserer fremtiden. Da Martin viste oss 3D-modellen så var det frysninger på ryggen hos enkelte. Til og med bladene på trærne svaiet, og Nidelva rant slik den skal gjøre. De ønsker seg et nytt grafikkort til jul sier de, så her blir det nok mer fremover. Vi prøver å lure dem med på å lage 360-video av det hele slik at vi kan få det ut på nett til allmenn forlystelse, også har vi kjempelyst å gi politikerne Cardboard når de skal bestemme hvor høyt som er for høyt. Eller tenk om fremtida gir oss mobile hololens-prosjektorer!? OMG!

Vi fikk også prøvd inspeksjon av trær
Vi fikk også prøvd inspeksjon av trær

Liv-Ingrid og Merete har også bidratt mye i BetaTrondheim i år.  Med daglig tilhold på henholdsvis Bystyresekretariatet og Trondheim Bydrift har de gitt oss nye briller å se hverdagen og utfordringene med. Bydrift har blant annet fått testet drone til inspeksjon av trær, og vi håper at vi i 2016 får tak i et 360-kamera og kan ta en ekskursjon til Geitfjellet i Bymarka. Bydrift  jobber fortsatt  med digitalisering i utedrifta. I år har de for eksempel jobbet med å legge gullappene på transportkontoret på Valøya, opp i skyen. Slik kan alle få oversikt samtidig som det er enklere å holde orden. Sjåførene kan hente informasjon om oppdraget fra nettbrettet som de har med seg ut. Der kvitterer de også ut når oppdraget er utført og laster opp vedlegg og kommentarer.

nettbrett i bil
Sjåfør med nettbrett. Bilen står i ro her altså.

Bystyresekretariatet har også mye spennende på trappene fremover og vi håper vi fortsatt får være med å dytte litt der. Før politiske møter går det noen epost for å si det sånn. Kanskje kan vi jobbe annerledes der også?

Også må vi ikke glemme prosjektmetodikkene! Vi ser nå på både prosjektveiviseren.no og samveis.no med betabrillene. Jeg og Christian har til og med fått være med på tjenestereise sammen med Velferdsteknologiprogrammet. Neste år skal vi jobbe videre med dem og folk på Digitalt Førstevalg for å se om vi kan understøtte metodikk med verktøy og smarte løsninger.

Helt til slutt: På IT har det skjedd mye i år, og 2016 blir ikke noe annerledes. Trondheim kommune er en levende organisme det er spennende å være en del av. Vi i BetaTrondheim håper vi får fortsette å pirke i sannheter, skru på duppeditter og stille de dumme/vanskelige spørsmålene også i 2016. Også håper vi 2016 blir litt lengre enn 2015. For det året i år, det blei for kort altså.

God jul og godt nyttår!

]]>
http://www.betatrondheim.com/2015/12/15/tjuehundreogfemten-aret-som-blei-litt-kort/feed/ 2
Et digitalt kvantesprang for trondheimsskolen http://www.betatrondheim.com/2015/05/06/et-digitalt-kvantesprang-for-trondheimsskolen/ http://www.betatrondheim.com/2015/05/06/et-digitalt-kvantesprang-for-trondheimsskolen/#comments Wed, 06 May 2015 05:01:59 +0000 http://www.betatrondheim.com/?p=2392 The future is next

Nok er nok. Det kan ikke lenger være slik at den kompetansen og kunnskap du har tilegnet deg rundt IKT i læringssituasjonen skal være avhengig av hvilken skole eller hvilke lærere du har hatt gjennom grunnskoleløpet. Det skal heller ikke være slik at skolene skal være avhengig av å benytte egne midler for å komme opp på et akseptabelt nivå når det gjelder infrastruktur (nettilgang) eller utstyr.

“We are stuck with technology when what we really want is just stuff that works” – Douglas Adams

Trondheim kommune og trondheimsskolen har det siste halvåret jobbet for å bedre den pedagogiske, digitale hverdagen for våre elever. Vi vil gi elevene de verktøyene de trenger for å lære best mulig. Vi vil utnytte potensialet i digitale verktøy for å skape bedre læring. Oppvekstkontoret, Rådmannens fagstab, kommunaldirektører, IT-tjenesten, BetaTrondheim og skolene selv har gått sammen for å finne ut hvordan ståa er i dag og sammen sette kursen mot en digital fremtid som faktisk funker til læring. Det startet med et prosjekt.

Oppstart og utredning

Prosjektet “IKT i trondheimsskolen» ble formelt etablert høsten 2014.  Målet var  å utrede og anbefale tiltak til hvordan man kunne utjevne det digitale skillet i trondheimsskolen, og hvordan elevene best kunne nå kompetansemålene i læreplanen ved bruk av IKT i skolen. Prosjektet skulle også beskrive hvordan Trondheim kommune kan legge til rette for mer lik digital praksis, og på denne måten bidra til å utjevne digitale skiller mellom skolene i kommunen. Bakgrunnen for prosjektet var tilbakemeldinger fra lærere, elever, foreldre og politikere, rundt de store forskjellene i digital bruk, både mellom skolene og innad på skolene i Trondheim. Enkelte skoler har brukt egne midler og investert i både utstyr og nettverk, og har derfor en større tetthet på PC-utstyr enn den beskrevne «en PC per fire elever» (nettbrett er ikke medregnet). Andre skoler har hatt lavere PC-tetthet enn en til fire, og lite fokus på digital opplæring.

Prosjektet har gjennomført intervjuer på skoler, hatt kontakt mot andre kommuner for å innhente erfaring, hatt møte med rektorer og IKT-veiledere og hatt workshops med referansegruppa, styringsgruppa, Program for digitalt førstevalg, IT-tjenesten, BetaTrondheim og Senter for IKT i utdanningen. Det har i tillegg vært gjennomført en pilot  på 8. og 10. trinn ved en ungdomsskole i Trondheim. Det er testet ut ny nettverksløsning (infrastruktur), et utvalg av nytt digitalt utstyr (Chromebooks og Windows8 hybrid-PC) og skyløsninger av kontorpakker som ikke krever lokal installasjon (Google Apps for Education og Office 365). En barneskole har gjennomført utførlig testing av nettbrett og skyløsning på mellomtrinnet, der elevene har fått utdelt hvert sitt nettbrett. Det digitale utstyret de har brukt på skolen har også vært benyttet hjemme til skolearbeidet.

Vi ønsker nå å gå fra at det stort sett handler om å lære IKT, til at vi skal lære ved hjelp av IKT.

Rapport 2015: IKT i trondheimsskolen

Prosjektet utarbeidet rapporten “IKT i trondheimsskolen” i samarbeid med konsulentselskapet PwC. Rapporten tar for seg følgende punkter:

Nåsituasjonen – en beskrivelse av hvordan tilstanden er på skolene i Trondheim ved oppstart av prosjektet.

Målbildet – drøfting og analyse av problemstillinger og utfordringer knyttet til IKT i skolen, inndelt i temaene:

  1. Strategi, plan og ledelse
    • Viktigheten av å forankre bredt i skoleledelsen ved et slikt IKT løft.
  2. Lærere med digital kompetanse
    • Hvilke verktøy og hvilket utstyr er det mest hensiktsmessig å benytte på de ulike alderstrinn for å best mulig nå kompetansemålene i læreplanen.
    • Etablere digitale pedagoger på hver enhet. Ikke lenger kun teknisk støtteapparat. Innføring av iktplan.no.
    • Jobbe målrettet med hvordan man best kan benytte IKT til læring. Pedagogisk metode.
    • Etablere en fremtidsrettet og god infrastruktur som støtter moderne verktøy og en voksende mengde utstyr ute i skolene. Samt sikre krav til sporbarhet og sikkerhet rundt bruken av digitale verktøy.
  3. Synliggjøre at det kreves et kompetanseløft blant pedagogisk personale.
    • Godt sentralt og lokalt støtteapparat
    • Varierte arbeidsmåter
    • Hensiktsmessig verktøy og utstyr
    • Fremtidsrettet infrastruktur

Tiltak – forslag til konkrete tiltak i trondheimsskolen for hvordan nå målene om økte digitale ferdigheter for elevene og utjevning av digitale klasseskiller i skolen i dag. Kapitlet er delt inn i de samme tema som målbildet. I tiltaksdelen er det også presentert en plan for investeringer innen teknologi og infrastruktur for oppvekstområdet i perioden 2015-2018

Rapporten i sin helhet kan finnes og leses på kommunens nettsider.

Infrastruktur

Samtidig som man har jobbet med pedagogisk metode, verktøy og utstyrsvalg i prosjektet har det vært jobbet hardt for å oppgradere infrastrukturen på alle skolene innen utgangen av 2015. Prosjektgruppa har vært klar og enstemmig på at uten en moderne og oppdatert nettverksinfrastruktur hadde det ikke gitt noen mening, eller vært mulig, å gjøre de løftene som nå gjøres i trondheimsskolen.

Oppgraderingen er nå i rute og vil være fullført innen utgangen av 2015. Forut for oppgraderingen har kommunens leverandør på området, EVRY, gjort kartlegginger og målinger av kapasitet og utstyrskvalitet på samtlige av kommunens grunnskoler. Oppgraderingen som gjøres gjelder både utskiftning av fysisk utstyr og kapasiteten på utstyret for hver enkelt skole.

Det er også jobbet med å utvikle det nettet som skal distribueres, slik at det blir moderne og i takt med dagens krav og forventninger. Der man tidligere hadde et nett som kun støttet kommunens Windows maskiner (TKE), vil det nye nettet ha en betydelig utvidelse av funksjonalitet og vil nå støtte alt utstyr skolene ønsker å gi nettilgang (PC-er, nettbrett, smarttelefoner m.m). Dette samtidig som vi ivaretar kommunens krav til lovlighet og sporbarhet i nettet.

Valg av kontorpakke i skyen

Med bakgrunn i scoringer gjort etter piloter ved barne- og ungdomsskole involvert i piloten, drøftinger med involverte pedagoger, styringsgruppe, referansegruppe, Oppvekstkontoret, Fagstaben og IT-tjenesten har trondheimsskolen valgt å gå for Google Apps for Education (GAFE) som lagring og kontorpakke i skyen. GAFE må ikke forveksles med en privat Google konto, hvor man samtykker til at data indekseres og behandles av Google for salg av reklame. I GAFE blir ingen data indeksert til slike formål, og alt er knyttet til vårt eget domene – skole.trondheim.kommune.no. Vi har fått på plass databehandleravtale, tredjepartsrevisjon, samt risiko og sårbarhetsanalyse rundt bruk av og funksjonalitet i løsningen som tilfredsstiller de krav Datatilsynet stiller til bruk i skolen. Vi har også underveis i prosessen vært i dialog med Datatilsynet for å sikre oss at alle retningslinjer og rutiner er fulgt.

Hva er Google Apps for Education?

Med GAFE får elevene en personlig konto for produksjon av, og samarbeid rundt, sitt digitale skolearbeid som ikke er knyttet til en fysisk maskin. Styrken til en slik ren skytjeneste er at elevene kan logge på kontoen med hvilken som helst device (PC, nettbrett, smarttelefon) og ha tilgang til å jobbe på sine oppgaver (tekstdokument, presentasjoner, regneark m.m) uansett hvor de måtte befinne seg bare de har tilgang til internett. Dette løser et problem elevene lenge har skissert, nemlig å enklere kunne veksle mellom å jobbe digitalt hjemme og på skolen. Der de tidligere har vært avhengig av å laste opp og ned fra læringsplatformen, samt ha det rette verktøyet tilgjengelig, kan man nå bare logge inn inn i GAFE og fortsette arbeidet alene eller sammen med andre uansett hvor man er. Mange foreldre har også signalisert at de ikke har kontorpakke tilgjengelig hjemme, og har spurt om kommunen kan bistå med dette. Nå vil alle elever ha tilgang til verktøyene via skytjenesten.

 

Utstyrsvalg

Samtidig som vi velger Google Apps for Education som skyløsning, vil vi også ta i bruk Google Chromebooks som PC-løsninger for elevene i trondheimsskolen. Med en ambisiøs målsetning om 1:1 på ungdomstrinnet innen utgangen av 2018. En Chromebook er en PC med kun et lite operativsystem som i realiteten er å anse som en nettleser, der man logger inn med sin GAFE konto. Dette gjør at så og si ingenting av det elevene gjør på PC-en lagres der, alt lagres i skyen. Disse maskinene er raske i oppstart, med en oppstartstid på 10-15 sekunder. Dette fjerner mye av problematikken som er i skolene i dag rundt alt for lang oppstartstid, noe som hemmer bruk av digitale løsninger og stjeler undervisningstid.

Ved å velge Chromebooks vinner vi mye, men mister også noe funksjonalitet. Blant annet kan man ikke installere tradisjonell programvare på en slik maskin, men kun kjøre nettbaserte løsninger. For spesialtilfellene hvor man trenger installert programvare, eks til interaktive tavler eller spesialpedagogiske løsninger vil det fortsatt eksistere Windowsmaskiner i skolen.

Men vi ser en tydelig vridning mot at flere og flere av dagens løsninger rundt pedagogisk programvare flyttes opp i skyen, og dermed blir tilgjengeliggjort på utstyr som nettbrett og Chromebooks.

For barne- og mellomtrinnet (1.-7) ser prosjektgruppa også for seg en kraftig oppgradering av tettheten på digitale arbeidsflater (PC og nettbrett) der man ser for seg en tetthet på 1:2 med en ønsket fremtidig løsning med 1:1 også på mellomtrinnet. Her med et større fokus på nettbrett blant de yngste og en vridning mot PC (Chromebook) fra mellomtrinnet. Det vil også bli innført en stasjonær utgave av Chromebook, Chromebox, som tenkes brukt på småtrinnet.


Når alle prosjektgruppas mål er nådd vil følgende endring ha blitt foretatt rundt IKT i trondheimsskolen:

  1. Skolene har fått en oppgradert infrastruktur.
  2. Det er etablert GAFE som skytjeneste for lærere og elever.
  3. Innført http://trondheim.iktplan.no/ og tilpasset denne som rammeplan for IKT-arbeid i trondheimsskolen.
  4. Innført Chromebooks og Chromebox som en raskere og mer fleksibel PC løsning for elever og lærere.
  5. Det er utarbeidet en opplærings og kompetanseplan for innføringen av GAFE i skolen. Denne kompetanseplanen skal ha fokus på pedagogiske arbeidsprosesser.
  6. Det er etablert en ordning med digitale pedagoger som skal støtte opp om lærernes pedagogiske bruk av digitale verktøy.

Målet for Trondheim kommune er å ha 20000 lisenser klare og å starte utrullingen i løpet av høsten 2015. For å lykkes er vi avhengig av et  tett og godt samarbeid med kommunens leverandører. Vi skal gjøre det riktig og ikke forhaste oss. Dette blir en endring for skolen. Vi vil det skal bli en positiv sådan.

Ved å gjøre alt dette mener vi at vi kan utjevne de digitale forskjellene i trondheimsskolen, og flytte fokuset til det å faktisk skulle lære ved hjelp av IKT. Digitale ferdigheter er en av de grunnleggende ferdighetene, og det er en forventet ferdighet når man i enden av et skoleløp går ut i arbeidslivet. Elever som går ut av grunnskolen i Trondheim kommune skal, når dette er på plass, kunne gå videre i sitt utdanningsløp og være trygge på at de besitter de digitale kunnskaper og ferdigheter som trengs for å møte fremtiden.

The future is now.

 

Ill.: AttributionShare Alike Some rights reserved by backofthenapkin

]]>
http://www.betatrondheim.com/2015/05/06/et-digitalt-kvantesprang-for-trondheimsskolen/feed/ 22
Med Bydrift opp i skyen http://www.betatrondheim.com/2015/03/12/med-bydrift-opp-i-skyen/ http://www.betatrondheim.com/2015/03/12/med-bydrift-opp-i-skyen/#comments Thu, 12 Mar 2015 14:00:31 +0000 http://www.betatrondheim.com/?p=2375 «Dæm e kjæmpefornøyd, dæm ut!» Jeg sitter på Valøya i Trondheim. Her holder Bydrift sin avdeling for Maskin og transport til. Vi tester ut en midlertidig løsning for planlegging av arbeidsdagen for sjåførene som er ansatt her. «Klokka sju om morran sjer du dæm e på vei opp bakken!». Det er arbeidslederen for Transporten som forteller om erfaringer i forbindelse med Symphonical. Fire av i alt tretti sjåfører har fått hvert sitt nettbrett. På brettet kan de blant annet gå inn for å finne arbeidsoppdrag på Symphonical-veggen vi har laget.

Symphonical er en skybasert gratis programvare vi tester ut som et hjelpemiddel for å få oversikt over hvem som gjør hva for hvem. Et digitalt verktøy som tar informasjonen ut av hodet, bort fra gullappene, og ned på en skybasert plattform som alle kan se, i hvert fall de som er invitert inn.

symphonical torsdag

 

Kort fortalt er Symphonical et transparent lappesystem, der flere kan gå inn på samme vegg og samarbeide. Det er særlig de to som sitter og tar i mot bestillinger, og igjen fordeler kjøretøyene i Bydrift, som ønsket et slikt driftsprogram. På denne veggen har både ansatte ved transportkontoret, sjåførene, verkstedet, driftstasjoner og kundesenteret innsyn og redigeringsmuligheter. Her legges det inn bestillinger, oppdrag fordeles og de kvitteres ut som utført.

transportkontoret

Ansatte ved IT-tjenesten har allerede brukt Symphonical en periode og de på transportkontoret oppdaget det ved et besøk der, hvor de egentlig skulle se på Smartboard. I utgangspunktet ønsker vi et profesjonelt og tilpasset driftsplanleggingsprogram ved Maskin og transport, men det er en stor anskaffelse som trolig kan ta tid å få på plass. Symphonical koster oss nesten ingenting og derfor bestemte vi oss for å teste det ut midlertidig, frem til vi får noe bedre. BETATrondheim fungerer som en rådgivende arbeidsgruppe i prosjektet.

Etter en testperiode på ca en måned er sjåførene heldigvis fornøyd. Flere av dem som ikke er med i testgruppa ønsker også å være med og en har tatt initiativ selv og bruker Symphonical på smarttelefonen sin. Dette viser et ønske om å få være med på utviklingen. Engasjement og vilje er viktig for å lykkes i endringsprosesser og nå skal vi utvide testgruppa med ti ekstra sjåfører.

18 tre spyler og hakker opp sluk med sement sverresborg 2014 sjåfør tydelig

I stedet for å ringe inn eller komme innom transportkontoret får sjåførene en melding om at de har fått tildelt et oppdrag. Deretter går de inn i Symphonical på nettbrettet og setter oppdraget på seg selv for å bekrefte at de har sett det. Når arbeidsoppgaven er utført kvitterer de ut oppdraget på veggen.

De som ikke hadde tro på at sjåfører var kompetente nok til å jobbe digitalt kan ta seg en bolle nå. De tok utfordringen på strak arm og omstilte seg imponerende kjapt. Et argument jeg hører ofte er at de som er ute skal jobbe og ikke sitte på nett hele dagen. Ja, de skal jobbe, men vi må legge til rette for at de jobber smart. Sjåførene legger også ved kommentarer og bilder fra oppdrag. Bilder, som vi som jobber med kundekontakt og sosiale medier, blir veldig glad for!

akebrett i kum2015 image (1)

Vi er inne i den digitale tidsalder. Våre kunder har høye forventninger til oss. De ønsker digital selvbetjening, slik som i nettbanken eller reisebyrået. Byens innbyggere forventer at vi er digitale. Det gjør også de ansatte. Ansatte i Trondheim bydrift er digitalt kompetente mennesker og ønsker å jobbe effektivt. De etterspør verktøy som legger til rette for en effektiv arbeidsdag. De ønsker å jobbe smart og være digitalt selvbetjente. Nå har de fått utdelt nettbrett og de viser oss at dette var en god investering.

sjåfør med nettbrett lapp og arbeidsoppdrag

Sjåførene kan enkelt laste opp bilder og kommunisere med støttefunksjonene ”inne”. En av sjåførene med nettbrett forteller om flere fordeler. ”Jeg kan til og med mønstre fra brettet, så er det gjort!”  Tidligere har han til og med måttet kjøre tilbake på Valøya for å hente ut kart når det har oppstått usikkerhet i forbindelse med jobber. Men med et nettbrett kan han enkelt gå inn på våre detaljerte kart for å finne riktig informasjon.

kartutsnitt til sjåfør slamsuging

 

Symphonical ved Maskin og Transport i Bydrift er ikke en utelukkende rosenrød historie. Vi har blant annet oppdaget begrensninger i programmet underveis. Et eksempel er at vi ønsket å bruke dette som kommunikasjons- og planleggingsverktøy på verkstedet, men her kom vi til kort. De var i utgangspunktet veldig positive, men hadde behov for å se historikk, få bredere oversikt og planlegge lenger frem i tid. Så der må vi fortsette å se etter andre løsninger. Men som en gratis midlertidig skyløsning for transporten fungerer Symphonical godt.

Vi hadde også noen utfordringer med å tilpasse veggvisningene til vårt formål, ettersom programmet ikke er laget for denne typen bruk. Men vi har etter hvert, etter mye prøving og feiling, funnet en løsning som faktisk fungerer. Og så har det også, gjennom bruk, dukket opp flere bruksområder. Driftstasjonene ved vegavdelingen kan nå gå inn på veggen for å bestille kjøretøy og mann. Et mål er å få orden på bestillinger og oppdrag, få ned antall telefonhenvendelser og få opp effektiviteten. Etter en testperiode kan vi nå si at vi har gått flere skritt i riktig retning.

Et annet viktig poeng er at vi begynte å teste med en liten gruppe først. Etter en stund viste det seg at dette fungerte godt og flere ønsket å bli med. Engasjement er en viktig driver i implementeringsarbeid og vi er i en god posisjon når de som skal ta i bruk programmet selv ber om å få bli med.

slamsuger på vei ned til valøya

Internkommunikasjon handler ofte om strategiske planer og strategier. Men for de ansatte handler det mest om praktisk tilrettelegging i hverdagen. Ledelsen i Trondheim bydrift satser på digitalisering. De satser på fremtiden. Og jeg tror vi går en veldig spennende tid i møte.

 

]]>
http://www.betatrondheim.com/2015/03/12/med-bydrift-opp-i-skyen/feed/ 5
Jobbe annerledes. Ei reise i fire delar http://www.betatrondheim.com/2014/09/08/jobbe-annerledes-ei-reise-i-fire-delar/ http://www.betatrondheim.com/2014/09/08/jobbe-annerledes-ei-reise-i-fire-delar/#comments Mon, 08 Sep 2014 11:39:02 +0000 http://www.betatrondheim.com/?p=2310  

Vi elsker dingser og nye digitale verktøy i BetaTrondheim. Vi koser oss når det kommer noe nytt vi kan kaste oss over og teste ut. Hvor i arbeidshverdagen og arbeidsflyten vår passer de nye verktøyene inn? Hvordan kan vi endre måten vi jobber på? Kan vi benytte det vi har funnet sett opp i mot andre ting vi jobber med?

rosafinSlik er vi, men vi er selvfølgelig fullstendig klar over at ikke alle er like engasjert som oss. Det får noen konsekvenser for hvordan vi tenker og formidler vår kompetanse når vi holder kurs og bedriver opplæring i sosiale medier, nye sky-verktøy, jobbe smartere, mobiltelefoner og nettbrett, bare for å nevne noe. Vi er bevisste og veldig klar over at de vi snakker med befinner seg på vidt forskjellig plass i den digitale utviklingskurven.

SAMR

En vanlig utviklingskurve når det gjelder bruk av teknologi på arbeidsplassen kan deles opp i fire faser, forkortet S-A-M-R. Her skal vi forsøke å beskirve de fire fasene:

  • S – Subsititution
    • Teknologien benyttes kun som en erstatning for allerede eksisterende arbeidsoppgaver. Eks: Man skriver  et og annet dokument på datamaskinen (Word, Google disk) i stedet for i kladdeboka. Men kladdeboka sameksisterer med teknologien og brukes minst like ofte.
  • A – Augmentation
    • En økning i bruk av teknologien. Man erstatter f.eks mer og mer bruken av penn og papir, men jobber fortsatt ganske tradisjonelt også på den teknologiske platformen. Man bruker kanskje ikke kladdeboka så mye lenger, men man eksperimenterer heller ikke så mye med teknologien. Samskriving, deling og annet nytt som verktøyet også støtter benyttes ikke i særlig grad.
  • M- Modification
    • Etter hvert begynner man å modifisere måten man jobber på fordi man ser at de digitale løsningene gir nye muligheter. Dette gjør at arbeidsformene endrer seg i takt med bruken av utstyret. Man begynner å eksperimentere med ting som samskriving, deling og annet som verktøyene byr på av ekstra funksjonalitet. Man ser at dette kan endre måten vi jobber på, og prosessene kan så smått endres på. Kladdeboka legges igjen hjemme.
  • R – Redefinition
    • Man har til slutt endret måten man benytter verktøyene på så mye at man har redefinert hvordan man jobber, også prosesser og arbeidsflyt har endret seg. Her kan man se for seg at man trekker inn den utvidede funksjonaliteten verktøyene gir som en naturlig del av arbeidsprosessen (eks: video, chat, samskriving, deling, versjonskontroll).

Det er veldig normalt at man starter på Substitution nivået, og holder seg der en god stund til man føler seg vel med teknologien. Derfor er vi i BetaTrondheim også klar over at vi ikke kan flytte personer fra en tidlig fase og over i en annen bare ved tilby et kurs på 5 timer. Men vi kan forsøke å gi et bilde av hva som kan være gulroten om man ofrer litt tid og ønsker å benytte digitale verktøy og muligheter i større utstrekning. Vi tror at vi kanskje er med på å sørge for at tiden det tar å komme fra en fase til en annen går kjappere, og at man ikke kaster de digitale verktøyene ut vinduet fordi man opplever at teknologien blir plunder og stress (lang oppstartstid, feil på maskiner,

SAMR

mangel på utstyr etc). Får man ikke hjelp, vil man aldri komme seg forbi disse hindrene og ta stegene videre til redefinering av måten man jobber på i det daglige.

Vi må også ta inn over oss at våre ansatte vil befinne seg på ulike stadier i denne digitale utviklingen. Noen vil trenge mer støtte en andre for å komme dit vi ønsker.

Også repeterer vi mer en gjerne vårt mantra: “skal du jobbe annerledes, må du jobbe annerledes”!

]]>
http://www.betatrondheim.com/2014/09/08/jobbe-annerledes-ei-reise-i-fire-delar/feed/ 4
KISS – keep IT simple… http://www.betatrondheim.com/2014/06/30/kiss-keep-it-simple/ http://www.betatrondheim.com/2014/06/30/kiss-keep-it-simple/#comments Mon, 30 Jun 2014 08:35:03 +0000 http://www.betatrondheim.com/?p=2302 Videosamtale kan for mange være et herk. Installere plugins, programtillegg, lydkortet fungerer ikke, den du skal snakke med har maskinvare som ikke støttes. Lista kan fort bli enormt lang over ting som er irriterende med videosamtaler. Og som vi alltid messer om i BetaTrondheim, løsninger må være enkle, dingseuavhengig og bare fungere. Vi har jo en jobb vi skal gjøre!

Nå har vi i BetaTrondheim kommet over en videosamtaleløsning som ikke krever noen form for installasjon, du trenger ingen brukernavn og passord, og det virker på tvers av alle dingser og duppeditter. Denne løsningen kalles appear.in.   (Nå skal det sies at vi i Trondheim kommune har en veldig gammel versjon av IE, denne løsningen ble ikke støttet av Appear. Men vi har prøvd løsningen på smarttelefon, nettbrett, Chrome, Safari, Firefox og nyere IE. Alle løsningene fungerte. På Android fungerte løsningen i telefonens nettleser, på Iphone måtte vi inn med Appear sin app. Denne er gratis, og kommer opp som forslag når du vil inn i et rom).

appearin1

Å sette opp denne løsningen er gjort på 20 sekunder. Man går til Appear sin hjemmeside, lager seg et navn på videosamtalerommet, og appear lager en nettadresse som blir unik for din videosamtale. Rommet får da adressen appear.in/»rommet». Dette rommet kan man også ta eierskap over og passordbeskytte slik at samme url kan igjenbrukes gang etter gang. Kommer det ukjente inn, er det lett å sparke dem ut. Når man fører markøren over vinduet på de som kommer inn får man som eier av rommet to valg, fullskjerm eller å kaste ut folk.

2014-06-28

Vi har blant annet sikret oss adressen appear.in/betatrondheim. Denne kommer vi nå til å teste litt fremover. Blant annet tenker vi å holde «åpent rom», der vi har drop-in kurs/samtaler på nettet. Vi sprer bare denne lenken (intranett eller Yammer) så kan alle som vil prate med oss i BetaTrondheim bare klikke på lenken og ta et videomøte med oss. Ikke noe hokus pokus der altså. Jeg tror dette kan bli bra.

 

 

 

apearin2

Appear.in er norsk, og har sitt utspring i Telenor miljøet. Det synes vi er artig. Løsningen er utviklet av tre studenter, Johan Grönberg, Vegard Edvardsen og John Edvard Reiten. De har basert seg på åpen kildeprosjektet WebRTC, et rammeverk utviklet av Google som åpner for sanntids videokommunikasjons i nettleseren ved hjelp av enkle JavaScript-API-er.

Telenor-eide Comoyo har ikke bestemt seg for om nettjenesten fortsatt skal være gratis, men en så lenge er den det og løsningen ligger der tilgjengelig for alle som ønsker å bruke den. løsningen har nå brukere fra over 175 land, og dette uten at det har vært reklamert for tjenesten.

]]>
http://www.betatrondheim.com/2014/06/30/kiss-keep-it-simple/feed/ 3
Dingser meg her og dingser meg der… http://www.betatrondheim.com/2014/05/22/dingser-meg-her-og-dingser-meg-der/ http://www.betatrondheim.com/2014/05/22/dingser-meg-her-og-dingser-meg-der/#comments Thu, 22 May 2014 12:23:14 +0000 http://www.betatrondheim.com/?p=2287 Teknologi er i vinden for tiden. De store teknologigigantene kaster nye dingser etter oss fortere en vi rekker å pakke de ut av eska. Den ene hakket bedre en den andre. Dette skaper et enormt dingsefokus i skolen. Men det er ikke det skole dreier seg om – skole dreier seg om å lære. Kjøper vi dingser uten en plan blir de liggende i skapet og støve ned. Som glansbilder som trekkes fram en gang i blant når det skal “jobbes” med IKT.

Som om IKT er en fagenes stesøster man henter fram innimellom bare for å tekkes en læreplan. Og hun bor gjerne på mediateket eller datarommet, et rom de fleste elever bare har hørt rykter om.

IKT skal gjennomsyre arbeidet, på samme måte som blyanten og penalet. IKT er verktøyet; det er der vi skaper, samarbeider, øver, gjør hjemmearbeidet, blir vurdert, viser fram og tilegner oss kunnskap. Intet mer, intet mindre.

I BetaTrondheim snakker vi mye med folk om å jobbe smartere, og vi holder kurs i dette. Det er fordi vi har tro på at det å arbeide klokt digitalt løser mange av de utfordringene vi har i arbeidshverdagen som ansatt. Både når det gjelder samarbeid, deling og produksjon. Jeg tror ikke elever skiller seg noe særlig fra oss voksne i den forstand. De skal også produsere, samarbeide, dele og innhente ny kunnskap. Denne kunnskapen skal settes i en kontekst som munner ut i et produkt, og vi kan ikke starte denne prosessen med å velge dings. Vi må starte prosessen med å definere hvordan vi ønsker å jobbe; hvordan ønsker vi å lære digitalt, hvordan deler vi best, hvordan skaper vi best samarbeid, hvordan kan eleven best benytte seg av de digitale løsningene både hjemme og på skolen. Når vi har definert hvordan vi ønsker å jobbe, må vi finne den digitale løsningen som lar oss jobbe på tvers av dingser. Vi må gjøre oss “dingseuavhengige”, fordi dingsen er ikke målet i seg selv.

Elever skal kunne jobbe like så godt på sitt nettbrett  eller på sin Mac hjemme, som på skolens Windows-PC eller Chromebook. De skal kunne sitte på smarttelefonene sin på bussen, på vei hjem fra skolen, og redigere på teksten de skrev i norsktimen. Når vi så har definert alle disse rammene vi ønsker oss, og funnet den løsningen som tar hensyn til alt dette, så kan vi begynne å se på hvilke dingser vi ønsker å bruke. Jeg håper og tror at vi da kan si at vi kan bruke mange, men at vi ser at noen er bedre egnet en andre, og noen er avhengig av alderen på elevene.

Det er her mange i skolenorge starter prosessen feil, og allerede har kjøpt inn en haug Ipader, for deretter å starte diskusjonen om hva de skal brukes til. Enkelte skoler vet knapt om de får nettbrettene sine på nett, og ja – det er Ipads skolefolk i all hovedsak ønsker seg. Jeg spør meg selv hvorfor? Er det fordi man behersker den selv? Fordi den er enkel? Fordi den starter raskt? Fordi det finnes mange apper egnet til skolebruk? Fordi den fungerer godt også som videokamera og fotoapparat? Vi kan stille mange spørsmål.  Jeg tror mange, vi også, vil svare ja på alle disse spørsmålene. Men da spør jeg igjen, hva er hovedmålet vårt med å bruke dingsene? Jeg er enig i en universal regel; i skolen må dingsen vi velger være klar til å jobbe på raskt.

Nettbrett er skapt for å brukes en til en. Det er en personlig dings, ikke en flerbruker. Det er vanskelig å være elev A som jobber med sin tekst eller produkt på et nettbrett, for at så elev B skal jobbe med sin tekst på samme nettbrettet. Det innebærer ofte at man må logge ut og inn av apper og passe på at det man ikke ønsker at andre elever skal se er borte. Misforstå meg rett. Nettbrettene er kjempeflotte verktøy til mye, men jeg synes ikke de egner seg som base for elevens digitale masseproduksjon i skolen. De fungerer bra til å; lage flotte videoprodukter, eller bruke apper som trener diverse felt av læreplanen, som verktøy til stasjonsundervisning der de minste elevene trener ulike tema i lese og skriveopplæringen og som produksjonsverktøy for musikk i musikktimen. Bare for å nevne noe. Problemet er at om man ikke deler ut nettbrettene en til en, som de fleste skoler ikke kommer til å gjøre, vil de ikke i mine øyne kunne være hovedverktøyet for digital produksjon og samhandling da nettbrettene ikke kommer med muligheter for flere kontoer.

Jeg ønsker at eleven, uansett hvem han eller hun er, skal ha tilgang på sine verktøy og dokumenter og læringsprodukter hvor som helst og når som helst. Uansett om skolen deler ut dingser en til en, eller om man kun har klassesett til bruk på skolen. Dette fordrer, slik jeg ser det, at man benytter en skyløsning. I dag har vi to store aktører som begge tilbyr skybaserte arbeidsplattformer: Google og Microsoft. Google med Google Apps Education og Microsoft med Office365. Dette er løsninger som lar eleven ha tilgang til sin produksjon og samhandling uansett hvor en måtte befinne seg. Eleven kan bruke det familien måtte ha tilgjengelig av dingser hjemme og jobbe der, for så å finne igjen produktene sine når man logger på løsningen på skolen. Her skal eleven enkelt kunne samskrive og samarbeide med medelever underveis i produksjonen av dokumentene – digitalt.

Her strides de lærde, men vi i BetaTrondheim mener Google fortsatt ligger et hestehode foran Microsoft når det kommer til digital produksjon i skyen. Men det er oss.

Så kommer også den evinnelige diskusjonen om man kan benytte seg av disse skytjenestene, hva med personvernet? Her må vi følge Datatilsynet, og de sier at så lenge vi har alle formalitetene på plass er dette tillatt (http://www.datatilsynet.no/Regelverk/Tilsynsrapporter/2012/Bruk-av-nettskytjenester/). Vi kan ikke sitte på hver vår tue og diskutere dette lengre, for da kommer skolen ingen vei. Vi må finne løsningen vi ønsker å gå for, og komme i gang med det det digitale arbeidet i skolen egentlig handler om: å skape bedre læring.

Jeg tror vi klarer dette jeg, men vi kan ikke starte med dingsen…

]]>
http://www.betatrondheim.com/2014/05/22/dingser-meg-her-og-dingser-meg-der/feed/ 7
Liten, smålekker, men litt slapp – Erfaringer med Samsung Chromebook så langt http://www.betatrondheim.com/2014/05/05/liten-smalekker-men-litt-slapp-erfaringer-med-samsung-chromebook-sa-langt/ http://www.betatrondheim.com/2014/05/05/liten-smalekker-men-litt-slapp-erfaringer-med-samsung-chromebook-sa-langt/#comments Mon, 05 May 2014 11:45:02 +0000 http://www.betatrondheim.com/?p=2283 Nå har vi hatt Chromebookene ei stund og vi har allerede gjort oss noen erfaringer. Skal prøve å gjøre rede for dem her.

Det er egentlig to ting vi tester i denne runden:

  1. Chrome OS
  2. Samsung Chromebook

For å starte med det siste, selve maskina, så er det ikke til å stikke under en stol at den kunne vært kjappere. Den funker, jeg får gjort det jeg skal, men det lægger litt for mye og den liker ikke at jeg har masse addons installert og faner oppe. Spesielt sliter den hvis jeg prøver meg på bilderedigering. Dette er som forventa, det er litt tynt med RAM og CPU på denne boksen.. Ellers er den helt grei. Småpen, litt plastikk-feel, men lekker nok til at den kan vises frem uten ironisk distanse. Vi er alle spente på neste generasjon Samsungs som er rett rundt hjørnet. Disse er mye bedre spekka. Dessverre mangler de nye 3G/4G, noe de absolutt burde hatt for vår bruk (vi har fri data på kommunale abonnement og dårlig med åpne nett). Ja, også hadde det vært nais med tafseskjerm.

ChromeOS er supert. Booter raskt, slår seg av raskt og jeg har det aller meste jeg trenger tilgjengelig rett i nettleseren. Det er bare det at kartet ikke stemmer helt med terrenget ennå. Jeg bruker ofte å si at «Skal vi jobbe annerledes, må vi jobbe annerledes» og det gjelder også her. Problemet er først og fremst e-post. Vi har ikke fått satt opp e-posten vår inn i Gapps ennå og sitter med webmail for Outlook. For å si det på nordmørsk: Ikkje bra! Dette er selvfølgelig ikke ChromeOS sin skyld, men det blir et problem for oss uansett. Webmailen vår er elendig i Chrome. Ikke får jeg sett alle uleste sortert i ei liste, ikke får jeg inn møteinnkallinger og kalenderen er grusom. Problem nummer to er at vi ikke har tilgang til lagringsområdet internt. Ligger fortsatt en del der som vi ikke har flytta opp i skyen. Alt er løsbart her, men vi har ikke løst det ennå.

Så veldig kort oppsummert: Chromebooken er topp, men litt slapp. ChromeOS er supert, men vi må skru litt på hvordan vi jobber for at det skal bli superdupert.

Ja også helt til slutt.. Det er litt flaut at HBONordic ikke funker når de bruker Widevine by Google for å streame. Og litt kårny at Google Music sin «last ned opplastingsprogrammet» prøver å dytte ut *.deb-filer:)

]]>
http://www.betatrondheim.com/2014/05/05/liten-smalekker-men-litt-slapp-erfaringer-med-samsung-chromebook-sa-langt/feed/ 2
Chromebooks til påske http://www.betatrondheim.com/2014/04/14/chromebooks-til-paske/ http://www.betatrondheim.com/2014/04/14/chromebooks-til-paske/#comments Mon, 14 Apr 2014 16:29:17 +0000 http://www.betatrondheim.com/?p=2273 Fredagen før påske fikk vi endelig inn en liten bunke Chromebooks til utprøving. Så da er påskeferien redda. Neida. Joda. Må prøve litt da. IMG_20140410_125914 IMG_20140410_125854 IMG_20140410_130023 IMG_20140410_130632 IMG_20140410_130512 2014-04-10

Vi har fått tak i noen Samsung Chromebook med 3G og er klar for både påskefjell og kaffe i byen uten WiFi. Er litt spesielt å gå for forrige generasjon Chromebooks når Samsung kommer med nye modeller rimelig snart, vi ser den, men vi må nesten ha 3G sjø. Blir gøy å teste fremover!

]]>
http://www.betatrondheim.com/2014/04/14/chromebooks-til-paske/feed/ 1
Sukkerspinn og tillit http://www.betatrondheim.com/2014/03/26/sukkerspinn-og-tillit/ http://www.betatrondheim.com/2014/03/26/sukkerspinn-og-tillit/#comments Wed, 26 Mar 2014 09:10:07 +0000 http://www.betatrondheim.com/?p=2267 Det er mye snakk om sukkerspinn om dagen. Mange bedrevitere mener bastant at det er både for mange lykkelige damer tilstede i sosiale medier og at de er for glade i å gi hverandre ros. Jeg liker ros, jeg liker damer og jeg liker sukkerspinn.

Fra spøk til alvor, hvorfor har det vært så mye støy rundt bruken av sosiale medier i det siste? Jeg tror det handler om endring av kultur, og kulturendring er farlige greier.  «Når jeg hører ordet kultur, avsikrer jeg min pistol» skrev Hanns Johst på 30-tallet. Inngrodd bedriftskultur er vanskelig å snu. “Slik har vi alltid gjort det” er en kultur som sitter i mange vegger. Å være tilstede i de sosiale mediene krever en kulturendring. Skal du jobbe annerledes må du jobbe annerledes. Det holder ikke bare å lage seg kontoer i de ulike mediene, du må være tilstede og gi av deg selv. Du må vise at det finnes mennesker bak de flotte firmalogoene. Om ikke blir du uinteressant.

Problemet tror jeg da ligger i at det er noen som har knekt koden, noen har endret kulturen, og lykkes med å vise frem menneskene. Ikke bare dressen. Mange av disse er damer. Det tror jeg ikke er tilfeldig. De kommuniserer gjerne på en annen og mer personlig måte en oss menn. Jeg bor sammen med tre damer og har et livslangt feltstudium gående. Jeg mener også å registrere at enkelte da i stedet for å se på hvorfor enkelte lykkes, forsøker å redusere det hele til å dreie seg om glatt selvskryt og smilefjes. Vel, da sier jeg bare lykke til i de sosiale kanalene. Du må klare å innse at folk er folk, også på sosiale medier.

Vi snakker mye om de sosiale mediene i BetaTrondheim, og vi har en liten tankerekke som vi liker å dele med de som er på kurs hos oss eller som vi foredrar for. Se på følgende figur.


kultur.jpg

Denne framstillingen skal vise hva som er viktig for bedriften og hva som er viktig for de som jobber i bedriften, altså folk. Bedriften og ledelsens interesser er slik man leser ut av denne figuren høyrevridd. Ledelsen vil ha kontroll og kompetanse. Det er kanskje ikke så rart at man tenker slik. Sånn har det alltid vært, kultur vet du!

Så kan man se på venstresiden av figuren. Hva er det folk vil ha, de ansatte? Jo de vil ha samarbeid og ros (ja, vi velger å oversette kultivering med ros. Ros får deg til å vokse.) Men i den sosiale medieverden henger spesielt kontrollbiten dårlig sammen med å utvikle en god samarbeids- og roskultur. Ofte tillater ikke bedriften bruk av sosiale medier, og om de tillates skal det skje i kontrollerte og overanalyserte former. Gjerne på en sosial medieplattform bedriften har utviklet selv og som ikke fungerer optimalt. Hva skjer da? Jo det blir dårlig samarbeid og lite ros. Som igjen ikke fører til noe spesielt god kompetanseutvikling, og ledelsen skrur kanskje til med på enda mer kontroll. “Vi må gjøre noe..” tankegangen. I mitt hode en ond spiral.

Hva om vi heller gjør noe med figuren vår. Se på figuren nå.

kultur2.jpg

 

Så hva har vi gjort nå? Jo vi har endret ordet kontroll og erstattet det med tillit. Ledelsen gir den ansatte tillit, tillit til blant annet å delta i de mediene man finner mest formålstjenelig for å gjøre en best mulig jobb. De nye verktøyene er jo sosiale, og hva skaper sosiale verktøy? Jo de genererer samarbeid og nettverk. Som igjen utløser ros og personlig vekst hos den ansatte. Og hva opparbeider den ansatte seg da? Jo det opparbeides kompetanse. Jøss tenker ledelsen, dette gikk jo strålende, og deler ut enda mer tillit til de ansatte som skaper mer samarbeid. Plutselig har vi fått en positiv spiraleffekt.


kultur3.jpg

Så med fare for å være ute på tynn is tror jeg mye av støyen, rundt ros og selvskryt på de sosiale mediene i det siste, handler om misunnelse. Noen har knekt koden, noen lykkes. Vi synes det er topp at det er damer i IT-bransjen som lykkes. Det er ikke for mange av dem.

Så håper vi heller at flere tar hintet og følger etter, på sin måte. For å sitere en fremoverlent IT-sjef (@itsjefen) : “enn om det går bra”. Lykke til fra oss i BetaTrondheim.

Illustrasjon: Cotton Candy Thomas Tivoli // CC BY 2.0

]]>
http://www.betatrondheim.com/2014/03/26/sukkerspinn-og-tillit/feed/ 10