Det er ikke lov å kjøre for fort, så vi trenger ikke politikontroller? Det er ikke lov å snike på bussen, så vi trenger ikke kontrollører? Det er ikke lov å mobbe og plage medelever, så vi trenger ikke tilsyn i skolegården? 11- og 12-åringer har ikke lov å være på Facebook, så vi trenger ikke noe tilsyn der?

Sosiale medier har kommet for å bli. Hvordan formen vil endre seg og hvilke medier som vil oppstå kan vi ikke forutsi, men vi kommer til å kommunisere digitalt også i fremtiden. Dette har den oppvoksende generasjonen forstått, til og med 2-åringen som tusler rundt på stua svisjende og svosjende med en Ipad har intuitivt forstått at vi kommer til å være digitale også i fremtiden. Men jeg våger påstanden at ikke alle skoler har forstått det.

Eksempel: I en gjennomsnittlig norsk skolegård går det mange voksne rundt, ofte i gule vester, for å påse at alt går korrekt for seg og for å sørge for at den oppvoksende generasjon får veiledning i hva som er akseptabel og uakseptabel atferd. Så fort de beveger seg over i den digitale skolegården, er tilsynet fraværende. I ytterste konsekvens er det fritt frem for sjikane, slengbemerkninger og utfrysning. Mobbing i ytterste konsekvens. Når venninne A får 24 likes på sin oppdatering og du bevist ingen, da har du digital utfrysning i sin verste form. Og den er permanent, den kan leses på nettsiden om og om igjen.

Dette starter allerede i det elevene er 10 – 11 år gamle, ja det er 13-års aldersgrense på Facebook, men å tro at de ikke er der er å stikke hodet i sanden. Tar man ikke turen bak skuret i skolegården for å se hva som foregår der, selv om det er forbudt område? Barn vil alltid forsøke å tøye strikken. Skal vi ikke være til stede på deres arena for å veilede og støtte av den grunn? Neste motargument man ofte får er; ”de trenger jo ikke være der, la vær å være på Facebook så slipper du problemene”. For dagens barn og ungdom er sosiale medier en sosial arena på lik linje med skolegården. Du sier ikke til en elev som plages i friminuttene ”du kan jo bare la vær å gå ut, så er problemet løst”? Barn og ungdom har rett til å delta på den sosiale arenaen, og å føle seg trygge og verdsatte, uavhengig av om den er digital eller ikke.

Nei, jeg sier ikke at vi skal løpe inn i skolene og be elevene opprette brukere på Facebook, Twitter, Linkedin og Google+ fra de er 10- 11-år, men vi skal vite at fra da av er de der. Og fra da av må vi slutte å stikke hodet i sanden og late som de ikke er der. Vi må snakke om det, veilede, gi informasjon og bygge tillit til at vi som voksne forstår og er der for dem når de trenger hjelp også på den arenaen. Jeg er generelt i mot at en lærer er venn med en elev på sin private Facebook konto, man skal fortsatt være profesjonell og yrkesetisk korrekt. Men noen ganger må man våge å stikke hodet frem og vise at voksne er tilstede, følger og veileder også på den digitale arenaen, altså trekker hodet opp av sanden. Det er å være profesjonell og tilstede!

I dag finnes det mange muligheter og innstillinger i de sosiale mediene som gjør at man kan forholde seg til elever uten at det går på bekostning av det digitale privatlivets fred. Jeg oppfordrer alle lærere til å ta seg en tur ut i den digitale skolegården, barna våre ønsker veiledning og støtte også der!

Christian Bøhn er opplæringskonsulent for IKT ved IT-tjenesten i Trondheim kommune. Han har jobbet fjorten år som lærer og er spesielt opptatt av IKT og læring. For tida kjører han også meget populære kurs i Sosiale Medier og Yammer for kommunalt ansatte. 

Den digitale barndommen - Barn bruker nettbrett

Barndommen i dag er digital. For små barn helt ned i ettårsalderen er det naturlig å forholde seg til touchtelefoner, nettbrett og PC.

Det starter som regel med digitale bilder. Barna lærer seg å ta på skjermen og den gir umiddelbar respons. Det er naturlig for barn å utforske nye ting. De er nysgjerrige. De lærer MYE bedre enn oss voksne som gjerne er redd for å trykke feil.

I barnehagene jeg har ansvar for lærer barna å leke med de digitale verktøyene. De bruker dem som sin digitale lekeplass. iPad har en plass i hylla sammen med Lego, tegnesaker og andre leker. På denne måten blir de digitale verktøyene en naturlig del av hverdagen i barnehagen.

Hvorfor skal vi ha digitale verktøy i barnehagen?

For det første er det nedfelt i barnehagens rammeplan at barn skal ha kjennskap til IKT og at barnehagen er en naturlig arena for dette. For det andre ligger det enormt læringspotensiale i disse verktøyene. For det tredje møter barna dette i skolehverdagen, og som alle vet skal barnehagen forberede barn til skolestart. For det fjerde er det GØY!

Er det ingen ulemper med digitale verktøy?

Jo, det er det! Vi skal tenke oss nøye om når vi tar de i bruk. Blant annet ser vi at voksne som regel er alt for lite kildekritiske! I barnehagen er det viktig at vi er kritiske til digitale verktøy på lik linje med at vi er kritiske når vi skal velge leker og bøker vi tilbyr barna i barnehagen. Vår utfordring i barnehagen er å forvandle teknologi til pedagogikk. Teknologien skal bidra til at vår pedagogikk blir lettere tilgjengelig, enklere og mer interessant for barna. Det er utrolig morsomt å se barn og voksne utforske svar på ting barn lurer på i den digitale verden.

Hva med tidsbruk?

Mange lurer på om ikke barna bruker for mye tid på digitale verktøy. Til det har jeg ett svar: Allsidighet vil alltid være den voksnes ansvar i barnehagen og hjemme! Hvis barna bare perler eller bygger Lego i barnehagen så er personalet på plass for å sikre at barna finner på andre ting. Dette er en generell regel som gjelder det meste. Mye av det samme hele tiden er uheldig uansett hva det gjelder. Barn må vises naturlig bruk i en naturlig sammenheng. Slik skaper vi sunne barn med sunne holdninger til digitale verktøy. Jeg mener dette vil forebygge passiv underholdning og asosial atferd hos barn. Barna lærer at de digitale verktøyene er en liten del av en stor helhet!

Framtidas barnehage

Som voksne er det ikke alltid enkelt å ta utfordringer vi selv ikke opplevde som barn. Ingen av oss som oppdrar barn hadde selv en oppdragelse med så mange digitale muligheter. Det er derfor viktig med trygge voksne som tør å være like nysjerrige som barna. Voksne som tør utforske denne verdenen med undring og et sunt kritsisk blikk. Dette er utfordringene for å skape vår barnehage for framtida!

Det er ikke alltid like lett å forutsi hva som vil bli viktig for barn i barnehagen i framtida. Hvis vi skal våge å se inn i glasskula: Hva er viktig for barn i barnehagen om 10 år? Personlig tror jeg at fokus på friluftsliv og motorikk blir enda viktigere. Jeg tror også den digitale hverdagen vil ta en større plass i barns barndom i barnehagen og hjemme. Vi håper at vi kan bidra til en god samfunsdebatt rundt barns digitale hverdag med denne satsingen!

Rune Midtlyng er enhetsleder ved Smidalen og Utleir barnehager i Trondheim. Satsningsområdene er friluftsliv og IKT. Barnehagene har mye AV utstyr som f.eks datamaskiner, kamera og videokamera.  De har i tillegg smartboard der barna kan tegne og spille kun ved bruk av fingrene og bruker også iPad aktivt til barna til både spilling og høytlesning fra iBooks. I tillegg er det flere av basene som bruker blogg opp mot foreldre. Mer om satsningen på iPad: Kurér 07. april 2012.

Illustrasjon:  Hanalei: a real Digital Native on the iPad av Wayan Vota // CC BY-NC-SA 2.0

I dag bruker vi kun gratisverktøy, og er ganske fornøyd med det. Det vi mangler er god statistikk over tid, men det har kanskje mest med vår sløvhet å gjøre? Det er på høy tid at jeg setter meg ned og jobber systematisk med statistikk i sosiale medier.

Jeg startet systematikken i dag, med å gå på kurs!  Måling og analyse i sosiale medier og var et nyttig kurs med Ingeborg Volan og Fredrik Johansen som kursledere. Anbefales virkelig. De åpnet øynene mine for hvor viktig det faktisk er å overvåke egen aktivitet. De presenterte mange gratisverktøy som jeg gleder meg til å sette meg bedre inn i. De snakket også litt om verktøy for overvåking, men her var kanskje erfaringen fra de andre kursdeltakerne vel så viktig. Et fåtall hadde egne innkjøpte verktøy for dette, og de som hadde brukte hovedsaklig statistikkbiten i ettertid.

Jeg er litt redd for at vi kjøper et fint og flott verktøy og betaler mange penger for noe som vi bruker altfor lite, og som vi egentlig ikke har bruk for. Det som jeg ser som noe av det aller viktigste når det gjelder overvåking er sanntidsbiten. Hvis det skjer noe har jeg behov for å vite det der og da, og jeg må vite hva som skjer med en gang. Det holder ikke at jeg får beskjed om en twittermelding dagen etter, da er det for sent. Det virker som om flere av proffverktøyene ikke kan tilby dette. Brenner det må jeg likevel gå inn i Twitter eller Hootsuite som jeg bruker i dag. Eller Facebook for den saks skyld. Hva er da vitsen med å kjøpe verktøyet?

Bruker dere overvåkingsverktøy for sosiale medier? Holder det med gratisversjoner, eller betaler dere et firma for å hjelpe dere?

Illustrasjon: Mât de caméras de surveillance av Zigazou76 (CC BY 2.0)

Kjappe, korte beskjeder? Ikke i min protokoll!

Da jeg starta i kommunen for cirka fem år siden (Oi! Her går tida fort!) var et av verktøyene jeg savna mest fra mitt sivile liv Instant Messaging (IM). Chat, MSN, messenger, Google Talk you name it. Samme hva du kaller det, det har vært på markedet ei god stund. I arbeidet med web2.0 og sosiale medier dukker IM stadig opp, selv om det er så 1.0 som du kan få det, og veldig lite sosialt. IM er jo nesten like gammelt som epost, og du snakker gjerne med en om gangen… Likevel, vi har ikke noen god og allmenn IM-løsning i Trondheim kommune. Det e for gale, som de sier ytterst på Møre.

Hvis jeg vil ta en kjapp avklaring med en kollega på en annen enhet i 2012 er det epost som er det mest plausible. Sånn kan vi ikke ha det sier du? Vel, sånn er det. Ikke for det. Vi har diverse IM’er spredt etter innfallsmetoden rundt om i kommunen. På IT-tjenesten har vi Lync, for vi snakker med underleverandører som alle kjører Microsoftløsninger. Enheter som har innbyggerchat, har eDialog. De som er under 50 har kanskje Google Talk, eller iallfall en gammel MSN-konto, som de også bruker i jobben sin. I BetaTrondheim bruker vi Lync, eDialog, gTalk og Facebook. Det er for mange. Snart kommer Yammer med en egen IM-løsning inni sin løsning. Da får vi kanskje et alternativ vi ikke har betalt for, ikke har kontroll på, men som vil funke for de som er med i det nettsamfunnet.

Jakob Nielsen tar opp problemet med IM i sitt innlegg Metcalfe’s Law in Reverse. Han snakker om trenden der flere aktører forsøker å splitte opp verdensveven i små egne enklaver. Eksempel: AOL trying to prevent customers of Microsoft, Prodigy, and Yahoo from communicating with AOL customers through «instant messages». This is reminiscent of email in the 1980s when everybody had five email addresses listed on their business cards; one for each of the main services. 

Yammer kommer altså med IM/chatløsning (i løpet av året). Dette er spennende, men også en utfordring. Jakob Nielsen skriver at vi må komme dit at chatløsningene snakker med hverandre. Sånn som e-post. Pidgin og andre klienter tilbyr å samle Facebook, MySpace (hehe), Google Talk, MSN og andre i samme vindu, og det er jo greit, men hvorfor kan ikke jeg med min Google konto snakke med Ingri på Lync? Direkte? Ikke sånn at vi kan ha flere protokoller i et verktøy, men at vi bruker en protokol (pop/smtp for e-post sant, trenger ikke tusen protokoller for chat vel?). Ærlig talt: Hvorfor kan ikke de ulike IM’ene snakke sammen?  Hva om du bare kunne sende mail til andre Yahoo-kontoer? Må vi ha det sånn?

Ja, vi må vel det noen år til iallfall. Protokoller. Nuff said. Men! Vi i Trondheim må iallfall kunne snakke med hverandre. Så inntil videre er det vel standardisering på en løsning som er svaret. Sukk.

Noen tips til eDialog: Glem intern chat. Vær best på chat med innbygger og bygg løsningen som et skall mot «valgfri» IM-løsning. La oss bruke Lync, Yammer, gTalk whatever og fokuser på kjernen: Dialogpunkt for innbyggere/brukere/kunder og forvaltningen/organisasjonen.

Tips til Yammer: Det er mange som er opptatt av at IM’en skal speile kalenderstatusen din. Opptatt = rød, ledig = grønn. Bygg derfor inn støtte for Exchange/Outlook og Google sine kalendere. Gjerne flere også, men iallfall de. Ikke lag enda en kalender. Eller ok. lag gjerne en, men la meg bytte den ut med den jeg allerede har. Tenk moduler.Vis med små søte rundinger om folk er ledig (grønn), borte (gul) eller opptatt (rød).  Bruk også bokstaver eller noe sånn slik at fargesvake slipper å bli forvirra. La brukerne, oss, overstyre dette hvis vi vil. Folk bruker kalendere forskjellig og hvis man bare skal være grønn når man ikke har noe i kalenderen blir det lite vits i chat for 80%-en…

Noen tips til Microsoft. UC du lizm. Mobiltelefonen er den nye UC-devicen. Først gi oss IM deretter eventuelt delt desktop, videoconferencing og så videre, og ikke nødvendigvis fra dere. Men: Litt velfortjent skryt skal dere også få. Dette er mange skritt i riktig retning: Microsoft åpner opp Messenger. Next up Lync?

Illustrasjon: Chit Chat av Dauvit Alexander // CC BY-NC-SA 2.0

Hva så om også den digitale verden begynner å koste foran oss? Har du tenkt over hvilke treff du får når du googler?

Eli Pariser hevder vi lever i egen digitale boble, der vi har usynlige filtre som velger hva vi får se og hvilke treff vi får. Dette kaller han filterboblen (kjør et googlesøk på feks «Eli Pariser filter bubble»). Hva når Google bruker informasjon om deg i dine søk? Hvem er dine venner, hvilke filmer liker du, hvilken mat foretrekker du, er du redd for å fly, hvilken politisk organisasjon tilhører du? Eller, basert på dine siste 100 google søk, utelukker flere treff? På bakgrunn av dette kan de skrelle vekk ting DE anser som urelevant for deg. Ikke hva DU anser som urelevant.  Hvis vi setter dette på spissen, vil de da filtrere bort også alt som er ubehagelig, som provoserer, som jeg vil oppfatte som vanskelig, som gjør at jeg må sette meg inn i andres perspektiv. I såfall har vi fått en digital vokter som koster like mye som dagens foreldregenerasjon. Denne vokteren er uten etikk og moral, i verste fall styres den av hvor mange likes dine venner har gitt på de ulike sosiale mediene.

I dagens IKT opplæring er fokuset på Word, Powerpoint og Excel. I fremtidens IKT opplæring må like mye av fokuset være på opplysning og informasjon. Å lære prinsippene rundt filtring av innhold.

Lær å forstå at kommersielle selskap på Internet som tilbyr gratis verktøy, alltid har en side av dette som skal gi inntjening for eierne.

Christian Bøhn er opplæringskonsulent for IKT ved IT-tjenesten i Trondheim kommune. Han har jobbet fjorten år som lærer og er spesielt opptatt av IKT og læring. For tida kjører han også meget populære kurs i Sosiale Medier og Yammer for kommunalt ansatte.

Foto: Carl-Erik Eriksson

I mellomtiden har jeg gått gjennom de Facebooksidene vi faktisk har, og talt opp hvor mange likere vi faktisk har til sammen. Jeg har talt opp 32 forskjellige sider, men en av dem er Trondheim by. Dette er en side som i sin tid ble opprettet av en trøndersk student i Bergen med hjemlengsel. Siden vokste seg større en størst, og den ble lit slutt litt vel stor for en stakkars student å håndtere. Derfor fikk kommunen siden når den hadde rundt 20000 likere. I dag har siden 47 747 likere. Denne siden har mye turister og folk som rett og slett liker byen vår, og ikke kun folk som bor her. Og det er jo ikke så rart. Hvem liker ikke Trondheim?

Men hvis vi ser bort fra denne spesielle siden har vi altså (minst) 31 forskjellige sider på Facebook, og til sammen  12 797 likere! Nå er nok mange av disse de samme folkene, men jeg synes likevel vi skal gi oss selv en liten klapp på skuldra for den. Vi kan potensielt nå ganske mange forskjellige folk, og ikke minst få innspill fra veldig mange forskjellige folk som har forskjellige interesser i byen vår. De vil nå direkte til den faginstansen de trenger, fordi vi har valgt å ha så mange sider. Hvis de skulle gått via hovedsiden til Trondheim kommune på Facebook ville de nok ikke fått et så kjapt og så korrekt svar som de har mulighet til å få på den enkelte siden.

Vi har valgt dette helt bevisst, vi ønsker å spisse målgruppen vår. Vi ønsker å nå akkurat DEG som har dine egne interesser, og som kanskje ikke interesserer deg for alt det andre i kommunen. Ikke ennå i hvert fall

"Vent litt så skal jeg sette deg over" (Fail!)

Vi i Trondheim kommune har ikke bare flere twitterkontoer. Vi har også flere som betjener de ulike kontoene. Det betyr at vi har behov for oversikt over hvem som svarer på hva.

I BetaTrondheim har jeg og Bjørnar hovedansvaret. En twitterkonto er vel egentlig beregna for en person så også hos oss har det for eksempel hendt at vi har svart på samme tweet. Det er kjedelig, men hvordan unngå det?

Gode rutiner er viktig. Twitter er et øyeblikksmedium og tempoet i kommunikasjonen gjør at vi må ha gode rutiner for hvem som svarer når og på hva. Dessverre er ikke verden svart/hvit, og begrensa ressurser gjør at også vi er sårbare for for eksempel sykdom/fravær. Dette er enda mere sårbart for @Trondheim hvor antall «henvendelser» og «operatører» er mye større enn i sandkassa vår. Rutiner, ansvarsfordeling og vikar-backup er altså nødvendig, men i tillegg er det kjekt med verktøystøtte!

Inntil i dag har vi brukt gratisverktøyet CoTweet. Det har fungert helt greit. Vi har kunnet sette saker til hverandre og se hvem og hva som er svart. Problemet med CoTweet har vært at det er for treigt. Jeg får feks melding på e-post når det kommer nye tweets til @BetaTrondheim, pluss at jeg har DestroyTwitter kjørende. Varsler om nye tweets har dukka opp begge steder lenge før CoTweet har oppdatert seg. Og det er mye lettere å lytte i DestroyTwitter (Bjørnar bruker TweetDeck, og også den er mye bedre egna til lytting). Da blir det fristende å svare direkte i DestroyTwitter, med den bakdelen at Bjørnar ikke like lett ser det. Vi har derfor vært på utkikk etter et bedre verktøy for å lytte og delegere tweets. Når CoTweet nå plutselig avslutter gratismuligheten og blir en utilgjengelig betalbar tjeneste (fra og med i dag påstår de) har vi blitt tvunget til å hoppe tidligere enn vi kommunale byråkrater gjerne ønsker…

Men finnes det gode, billige (helst gratis) og brukervennlige verktøy for å lytte, delegere og administrere twitterkontoer? Kanskje til og med verktøy som funker opp mot Facebook? Vi har leita og har foreløpig landa på MediaFunnel. Det er ok, men ikke helt konge, så nå lurer vi fælt: Har du et bedre tips til oss?

Illustrasjon: My Twitter Followers av Brajeshwar Oinam (Flickr) // CC BY-NC-SA 2.0

”…en slank lommebok og en LP rikar”

Hvem skulle tro at et bilde av en platebutikk i Brattørgata tidlig på 1980-tallet kunne skape ”seer storm”?

Et bilde som vi publiserte på vår Flickr profil i august 2009 ble plutselig hett tema i forgårs. Et lite notat på vår Facebook side om at bildet av Playtime i Brattørgata ligger på Flickr var nok til en massiv respons både på Facebook og Flickr. Massiv i den forstand et arkiv kan skape massiv respons. Vi er ikke akkurat Rolling Stones.

Den totale besøksstatistikken på vår Flickr profil ble tredoblet på en halv dag på grunn av dette ene bildet.

Bildet ligger der sammen med mer enn 6 000 bilder i samme sjanger, altså historiske Trondheimsbilder fra tidlig på 1800-tallet fram til 1990-tallet. Faktisk noen fra 2000-tallet og.

Og flere skal det bli

Vi har endelig skrapt sammen nok gryn til at to damer kan vie noen timer i uka framover til å digitalisere Byantikvarens negativsamling. Hele samlingen består av flere tusen negativer og er et slags Google Street View av Trondheim på 1970- og 80-tallet.

Byantikvaren selv er selvsagt strålende fornøyd med at vi bruker tid og ressurser til å digitalisere dette verdifulle materialet. Samlingen har en enorm dokumentasjonsverdi. Allerede blir våre Flickr bilder brukt flittig som dokumentasjon og illustrering til en rekke norske og internasjonale artikler på Wikipedia.

Mimre, mimre

Vi velger å dele bildene våre på Flickr i best mulig kvalitet på lik linje med en rekke andre museum og arkivinstitusjoner verden over. Responsen generelt er stor, folk liker å mimre, folk elsker gamle bilder.

Noe som overrasker oss er at det ikke bare er pensjonister og historikere på 70+ som setter pris på dette. Det er både kvinner og menn, gjennomsnittsalderen er 30-50, folk med og uten jobb, med og uten høyskoleutdannelse. Ikke bare Trondhjemmere, men folk rundt omkring som har en viss tilknytning til Norges tredje største by. Folk flest med andre ord.

Så langt lageret rekker?

Digitaliseringen av negativsamlingen skal foregå så lenge pengene rekker. Vi satser på noen måneder i første omgang og på den tiden rekker vi forhåpentligvis å skanne og katalogisere flere hundre bilder. Det er vel og bra det, men det er bare en brøkdel av den totale samlingen. Denne ene samlingen vel og merke.

Vi har litt av hvert inni arkivet skal dere vite, men hvem kan glede seg over bildene når de ligger gjemt bak fem meter tykke betongvegger på Dora?

Illustrasjon: Platebutikken Playtime i Brattørgata (1981) av Trondheim Byarkiv på Flickr // CC BY 2.0

Irene Sveian jobber som webansvarlig ved Service og formidling, Trondheim byarkiv. Byarkivet er langt fremme på bruk av Flickr til å dele og spre sine bildearkiver og de får mye igjen for å åpne opp. Er arkiv 2.0 fremtida?

Hvor skal vi peke?

Vi i BetaTrondheim har tenkt litt igjen. Det er på tide å se bakover. I starten av arbeidet i BetaTrondheim hadde vi fokus på nye medier, verktøy og muligheter disse skapte for en organisasjon. Det har vi fortsatt, men vi har det siste året hatt mest fokus på Facebook, Twitter og Yammer. Altså sosiale medier både inne og ute. Nå er det dags for å se mer på nye medier og nye muligheter igjen. For når man bruker sosiale medier, hvor peker man?

Blant mye annet er sosiale medier pekemedier. Twitter er full av lenker til interessant innhold, Facebook har bilder, lenker, videoer etc blanda med alle «Nå har je vaska golvet»-postene. Hvor pekes det? Ikke til worddokumenter. Ikke til e-poster. Og iallfall ikke til interne lagringsområder som U (U er Trondheim sin rotekasse, andre bruker kanskje M, eller X, eller Y und so weiter).

Skal vi lykkes med å nyttegjøre oss de positive effektene sosiale medier kan gi en organisasjon må vi ha noe å peke til.

Vi må jobbe annerledes for å jobbe annerledes!

Dette var også tema i sist styringsgruppemøte for BetaTrondheim. Jeg er utrolig glad for at denne erkjennelsen nå har fått feste også i toppen av organisasjonen. For selv om det er selvsagt for meg, så er dette noe man må forstå, og ikke bare få forklart.

Vi skal ikke kladde blogginnlegg i word. Vi trenger heller ikke samskrive dokumenter ved å sende dem på e-post eller lagre versjon 0.1, 0.2, 03 på U når vi kan bruke wikier som håndterer dette automagisk. Vi bør ikke gjøre QA ved å sammenligne store dokumenter med hverandre manuelt når vi kan bruke saksstøtteverktøy.

Nye medier (eller kanskje nye verktøy), og nå snakker jeg om for eksempel wikier, blogger, bug trackere, kommentarfelt og diskusjonsforum og ikke bare nettsamfunn, og mikroblogger, endrer måten vi samhandler og kommuniserer på. De endrer måten vi jobber! Hvis vi tør/vil ta dem ordentlig i bruk altså.

Illustrasjon: You av Geoffrey Fairchild (Flickr) // CC BY 2.0

Treffer du blink eller skyter du i blinde?

Det har vært mye snakk om å få mest mulig likes på Facebook. Men er det virkelig nødvendig å sende siden din til alle vennene dine, og be dem sende til alle sine venner hvis siden din handler om strikkeoppskrifter for bestemødre i alderen 55-70 år?

Når vi snakker med folk i kommunen, og også utenfor, er alle veldig opptatt av hvor mange som liker siden deres. Jeg er litt mer opptatt av hvem som liker siden. Når jeg jobber i Kommunikasjonsenheten har jeg ordet «målgruppe» langt fram i panna. Og bruker ordet flittig. Hvem er målgruppen din? Hvem skal bruke siden? Og hva skal du oppnå med det? Vi møtte blant annet en som hadde en side for et ungdomshus. Ungdomshusets målgruppe var naturlig nok ungdom i bydelen mellom 13 og 19 år. De hadde ca 100 personer som likte siden, og var ganske fornøyd med det. Det de ikke var fornøyd med var hvor mye siden ble brukt. Jeg ba dem ta en kikk på statistikken. Hvem var det som egentlig likte siden? Det viste seg at det var stort sett kolleger og venner av de som hadde opprettet siden. Altså stort sett folk mellom 25 og 40 år. 10 stk var under 19. Det betyr at kun 10% av folkene som er i målgruppen likte siden. Kanskje ikke så veldig rart at det var liten aktivitet på siden da? De som var helt utenfor målgruppen var bare medlem for å øke tallet på siden. Men de har jo ingen interesse av å bidra, det skjer jo ingenting på denne siden som er interessant for dem.

Så er spørsmålet: hvordan får man de rette likerne?

Jeg vet ikke. Men det jeg har sett til nå er at det er lurt å følge med statistikken. Du kan få mye ut av den. Se på hvilke innlegg som er populære på siden din, og lag flere slike! Vær kreativ, prøv deg litt fram for å finne ut hva målgruppen din liker. Spør deg selv om hva som vil gi brukeren av siden merverdi. Hvorfor skal han eller hun gidde å følge med på det som skjer på denne siden? Og best av alt: spør målgruppen din. Hva vil de ha? Hvorfor følger de siden din? Hva forventer de?

Hvordan har dere gjort det? Hva fungerer og hva fungerer ikke?

Hos oss i Trondheim kommune har vi løst noe av denne problemstillingen med å ha mange sider på Facebook og Twitter som skal rette seg til mer spesifikke målgrupper. Les mer om hvorfor i blogginnlegget til Kommunikasjonsdirektøren som sier at Jo, sosiale medier er effektive kommunikasjonskanaler.

Illustrasjon: Bull’s Eye av dcinput (CC BY-SA 2.0)