”…en slank lommebok og en LP rikar”

Hvem skulle tro at et bilde av en platebutikk i Brattørgata tidlig på 1980-tallet kunne skape ”seer storm”?

Et bilde som vi publiserte på vår Flickr profil i august 2009 ble plutselig hett tema i forgårs. Et lite notat på vår Facebook side om at bildet av Playtime i Brattørgata ligger på Flickr var nok til en massiv respons både på Facebook og Flickr. Massiv i den forstand et arkiv kan skape massiv respons. Vi er ikke akkurat Rolling Stones.

Den totale besøksstatistikken på vår Flickr profil ble tredoblet på en halv dag på grunn av dette ene bildet.

Bildet ligger der sammen med mer enn 6 000 bilder i samme sjanger, altså historiske Trondheimsbilder fra tidlig på 1800-tallet fram til 1990-tallet. Faktisk noen fra 2000-tallet og.

Og flere skal det bli

Vi har endelig skrapt sammen nok gryn til at to damer kan vie noen timer i uka framover til å digitalisere Byantikvarens negativsamling. Hele samlingen består av flere tusen negativer og er et slags Google Street View av Trondheim på 1970- og 80-tallet.

Byantikvaren selv er selvsagt strålende fornøyd med at vi bruker tid og ressurser til å digitalisere dette verdifulle materialet. Samlingen har en enorm dokumentasjonsverdi. Allerede blir våre Flickr bilder brukt flittig som dokumentasjon og illustrering til en rekke norske og internasjonale artikler på Wikipedia.

Mimre, mimre

Vi velger å dele bildene våre på Flickr i best mulig kvalitet på lik linje med en rekke andre museum og arkivinstitusjoner verden over. Responsen generelt er stor, folk liker å mimre, folk elsker gamle bilder.

Noe som overrasker oss er at det ikke bare er pensjonister og historikere på 70+ som setter pris på dette. Det er både kvinner og menn, gjennomsnittsalderen er 30-50, folk med og uten jobb, med og uten høyskoleutdannelse. Ikke bare Trondhjemmere, men folk rundt omkring som har en viss tilknytning til Norges tredje største by. Folk flest med andre ord.

Så langt lageret rekker?

Digitaliseringen av negativsamlingen skal foregå så lenge pengene rekker. Vi satser på noen måneder i første omgang og på den tiden rekker vi forhåpentligvis å skanne og katalogisere flere hundre bilder. Det er vel og bra det, men det er bare en brøkdel av den totale samlingen. Denne ene samlingen vel og merke.

Vi har litt av hvert inni arkivet skal dere vite, men hvem kan glede seg over bildene når de ligger gjemt bak fem meter tykke betongvegger på Dora?

Illustrasjon: Platebutikken Playtime i Brattørgata (1981) av Trondheim Byarkiv på Flickr // CC BY 2.0

Irene Sveian jobber som webansvarlig ved Service og formidling, Trondheim byarkiv. Byarkivet er langt fremme på bruk av Flickr til å dele og spre sine bildearkiver og de får mye igjen for å åpne opp. Er arkiv 2.0 fremtida?

Hvor skal vi peke?

Vi i BetaTrondheim har tenkt litt igjen. Det er på tide å se bakover. I starten av arbeidet i BetaTrondheim hadde vi fokus på nye medier, verktøy og muligheter disse skapte for en organisasjon. Det har vi fortsatt, men vi har det siste året hatt mest fokus på Facebook, Twitter og Yammer. Altså sosiale medier både inne og ute. Nå er det dags for å se mer på nye medier og nye muligheter igjen. For når man bruker sosiale medier, hvor peker man?

Blant mye annet er sosiale medier pekemedier. Twitter er full av lenker til interessant innhold, Facebook har bilder, lenker, videoer etc blanda med alle «Nå har je vaska golvet»-postene. Hvor pekes det? Ikke til worddokumenter. Ikke til e-poster. Og iallfall ikke til interne lagringsområder som U (U er Trondheim sin rotekasse, andre bruker kanskje M, eller X, eller Y und so weiter).

Skal vi lykkes med å nyttegjøre oss de positive effektene sosiale medier kan gi en organisasjon må vi ha noe å peke til.

Vi må jobbe annerledes for å jobbe annerledes!

Dette var også tema i sist styringsgruppemøte for BetaTrondheim. Jeg er utrolig glad for at denne erkjennelsen nå har fått feste også i toppen av organisasjonen. For selv om det er selvsagt for meg, så er dette noe man må forstå, og ikke bare få forklart.

Vi skal ikke kladde blogginnlegg i word. Vi trenger heller ikke samskrive dokumenter ved å sende dem på e-post eller lagre versjon 0.1, 0.2, 03 på U når vi kan bruke wikier som håndterer dette automagisk. Vi bør ikke gjøre QA ved å sammenligne store dokumenter med hverandre manuelt når vi kan bruke saksstøtteverktøy.

Nye medier (eller kanskje nye verktøy), og nå snakker jeg om for eksempel wikier, blogger, bug trackere, kommentarfelt og diskusjonsforum og ikke bare nettsamfunn, og mikroblogger, endrer måten vi samhandler og kommuniserer på. De endrer måten vi jobber! Hvis vi tør/vil ta dem ordentlig i bruk altså.

Illustrasjon: You av Geoffrey Fairchild (Flickr) // CC BY 2.0

Treffer du blink eller skyter du i blinde?

Det har vært mye snakk om å få mest mulig likes på Facebook. Men er det virkelig nødvendig å sende siden din til alle vennene dine, og be dem sende til alle sine venner hvis siden din handler om strikkeoppskrifter for bestemødre i alderen 55-70 år?

Når vi snakker med folk i kommunen, og også utenfor, er alle veldig opptatt av hvor mange som liker siden deres. Jeg er litt mer opptatt av hvem som liker siden. Når jeg jobber i Kommunikasjonsenheten har jeg ordet «målgruppe» langt fram i panna. Og bruker ordet flittig. Hvem er målgruppen din? Hvem skal bruke siden? Og hva skal du oppnå med det? Vi møtte blant annet en som hadde en side for et ungdomshus. Ungdomshusets målgruppe var naturlig nok ungdom i bydelen mellom 13 og 19 år. De hadde ca 100 personer som likte siden, og var ganske fornøyd med det. Det de ikke var fornøyd med var hvor mye siden ble brukt. Jeg ba dem ta en kikk på statistikken. Hvem var det som egentlig likte siden? Det viste seg at det var stort sett kolleger og venner av de som hadde opprettet siden. Altså stort sett folk mellom 25 og 40 år. 10 stk var under 19. Det betyr at kun 10% av folkene som er i målgruppen likte siden. Kanskje ikke så veldig rart at det var liten aktivitet på siden da? De som var helt utenfor målgruppen var bare medlem for å øke tallet på siden. Men de har jo ingen interesse av å bidra, det skjer jo ingenting på denne siden som er interessant for dem.

Så er spørsmålet: hvordan får man de rette likerne?

Jeg vet ikke. Men det jeg har sett til nå er at det er lurt å følge med statistikken. Du kan få mye ut av den. Se på hvilke innlegg som er populære på siden din, og lag flere slike! Vær kreativ, prøv deg litt fram for å finne ut hva målgruppen din liker. Spør deg selv om hva som vil gi brukeren av siden merverdi. Hvorfor skal han eller hun gidde å følge med på det som skjer på denne siden? Og best av alt: spør målgruppen din. Hva vil de ha? Hvorfor følger de siden din? Hva forventer de?

Hvordan har dere gjort det? Hva fungerer og hva fungerer ikke?

Hos oss i Trondheim kommune har vi løst noe av denne problemstillingen med å ha mange sider på Facebook og Twitter som skal rette seg til mer spesifikke målgrupper. Les mer om hvorfor i blogginnlegget til Kommunikasjonsdirektøren som sier at Jo, sosiale medier er effektive kommunikasjonskanaler.

Illustrasjon: Bull’s Eye av dcinput (CC BY-SA 2.0)

I don't know why you say goodbye, I say Hello!

Da er den den tida på året igjen: Recap! Og jøjemeg! Det har gått fort. Synes det er bare noen uker siden jeg skreiv dette innlegget om 2010. Typisk tegn på enten alderdom eller at man har det gøy. Satser på det siste. Uansett, fort i svingene eller ei, noe har vi da fått til i året som gikk.

Hva sa vi? Hva gjorde vi? Hvor skal vi?

Som de fleste andre hadde også vi store planer for fjoråret.

I 2011 skulle vi:

• Etablere BetaTrondheim som et kompetansesenter for kommunikasjon- og samhandlingsløsninger i TK
• Gjøre oss og våre tjenester kjent internt
• Hjelpe de som spør
• Fortsatt være synlige og viktige i fagmiljø eksternt
• Gjennom god kvalitet og synlighet bidra til et enda bedre omdømme for TK.
• Utarbeide en behovsavklaring for kommunikasjon/samhandling TK
• Prioritere områder der vi ser størst potensial for effektiviseringsgevinster.
• Komme med anbefalinger til kanaler og verktøy
• Identifisere krav til organisasjonen for å lykkes
• Initiere og støtte implementeringsprosjekter for nye verktøy

Vi har klart å etablere oss som et kompetansesenter, men vi har også fått avdekt at vi fortsatt har en jobb å gjøre med intern markedsføring. Vi er faktisk synligere eksternt enn internt. Det har vi forsøkt å ta tak i i år. På et kurs i Sosiale medier for viderekomne for kommunens ansatte med Henriette Hedløv fikk vi en a-ha-opplevelse da veldig mange ikke visste om oss. I etterkant har vi kontaktet flere av kursdeltagerne og tilbudt dem hjelp og støtte. Det skal vi fortsette med i 2012. Vi er også  i gang med kurs, og vil fortsette med arbeidet med retningslinjer og gartnervirksomhet. Det er viktig for oss å være tett på kommunens behov og utfordringer og vi ønsker å bidra med vår fagkompetanse på nye medier slik at tjenesteyterne kan konsentrere seg om sine fag.

Bjørnar poserer for fotografen under Kvalitet 2011. Legg merke til rollup-en!

2011 var et bra år for oss eksternt. Vi har vært så heldige å få presentere oss og vårt arbeid på konferanserog samlinger rundt omkring i landet. Noen høydepunkter var:

• Samlinga i Geiranger for kommuner i Møre og Romsdal (Er du på Face? Er kommunen på Face?)
• Fagkonferanse for HiST/HiNT (SoMe og høyskoler)
• Kvalitetskonferansen 2011 (Kanalstrategi)

Spesielt Kvalitet 2011 var en høydare for oss, og vi satte veldig pris på alle positive tilbakemeldinger! Har du en mikrosoftsertifisert datamaskin kan du oppleve foredraget i sin helhet på nett (jeg får det ikke til å funke).

Vi håper på flere konferanser og samlinger i år. Har du lyst på et besøk fra oss så er det bare å ta kontakt så ser vi hva vi får til. I tillegg til å presentere presentasjoner har vi vært aktive på twitter, vi har blogget og delt og vi har kommentert på andre blogger. Det skal vi også fortsette med.

Når det gjelder anbefalinger av verktøy så blei terrenget annerledes enn kartet. Vi fikk signaler fra ledelsen på at dette ikke var noe vi skulle gjennomføre. I stedet skulle vurderingene gjøres på samme lest som for andre IT-verktøy i kommunen. Det er tross alt ikke noe superspesielt med SoMe-verktøy kontra andre vanlige IT-verktøy. Vår rolle her skulle være mer en sparringspartner/ekspert. I prinsippet høres dette fornuftig ut, men vi var bekymret for at dette ville kunne bety at slike anbefalinger blei prioritert ned. Det mener vi dessverre har skjedd. I Snøen som falt i fjor satte vi også frem følgende krav for å få til gode anbefalinger:

• Alle systemer skal ha en eier, en adminstrator og supportressurser
• Driftssituasjon for egeninstallerte verktøy må avklares. Krever administrator og systemadministratorer
• Allokerte ressurser i gruppa. Folk må jobbe i BetaTrondheim. Som hovedregel minst 30-50%.
• Vi må ha/innhente kompetanse på behovsavklaringer og kost- nyttevurderinger.

Her har vi delvis fått avklart eierskap, drift og administrasjon for de viktigste verktøyene, men for eksempel Yammer er fortsatt en utfordring. Kanskje 2012 blir Yammeråret? Når det gjelder allokerte ressurser har vi mistet 50% av ressursene i gruppa og har i 2012 i realiteten vært tre personer i BetaTrondheim. Da med stillingsandeler på pluss minus 50%. Det er fremdeles bra, men en slik halvering av manntall har selvfølgelig fått konsekvenser.

Kost/nytte? Vel, vi har fortsatt ikke kjempekompetanse på det i gruppa, men vi er litt enige med Erik Eskedal: Fuck ROI i Sosiale Medier…

En liten ting som dukka opp underveis…

I vår tok tre av oss (vi var da fremdeles cirka 4 i gruppa) et fag på NTNU som resulterte i en prosjektoppgave. Faget og ikke minst oppgaven Støy, fjas og faglig småprat har hatt stor innvirkning på arbeidet vårt. Gjennom faglig påfyll og gode diskusjoner kom vi frem til følgende påstand:

• Det som foregår i de sosiale mediene er småprat.

Vi har i 2011 koblet vår forståelse av sosiale medier som relasjonsplattformer sammen med teori om nettverk og organisasjonsutvikling.

Oppgaven blei veldig bra (Jepp, vi fikk A! Hurra for oss!) og vi har på bakgrunn av den blitt invitert til å være bidragsytere til ei ny bok om sosiale medier fra Kommuneforlaget som skal komme i år (tror jeg). Arbeidstittel på boka er Sosiale medier fra innsiden og ut. Dette gleder vi oss veldig til!

…og ellers?

Mye jobbing med forankring også i 2011. Vi sliter fortsatt litt med forståelse for arbeidet vårt hos den øverste ledelsen. Dette er vårt ansvar og noe vi må få til i det kommende året. Heldigvis har vi god støtte hos våre nærmeste sjefer. Styringsgruppa har også vært diffus og vanskelig å få på banen. Det er vanskelig å få klemt inn utvikling, nye medier og retningslinjer for Facebookbruk i allerede overfylte kalendere. Det forstår vi, men selvfølgelig synes vi det er kjipt. Det hjelper heldigvis å stå på og ikke gi seg og mot slutten av året fikk vi endelig godkjent revidert mandat. Nå gjenstår bare signering som etter planen skal skje på torsdag. Vi kommer til å prøve oss på en kvartalsinndeling av året, med fire styringsgruppemøter (pluss ved behov). Det er ikke rom i kalenderne til flere, men jeg har tro på at dette kan være en modell som fungerer.

Vi er fortsatt kun to og en halv, tre stykker i gruppa, men vi håper de som blei tatt ut for å jobbe i andre prosjekter kommer tilbake iallfall delvis, i løpet av året. I tillegg har vi funnet oss nye venner rundt omkring i kommunen og vil forsøke å få til et enda bedre samarbeid med dem i år.

Med den nye kvartalsinndelinga (vi har til nå jobbet måned for måned) vil vi prøve å fokusere på enkeltområder og spre det utover året.  I Q1 har vi for eksempel lagt opp til:

• SoMe: info kurs og guidelines (+ROS-analyser)
• Barnehager og helsestasjoner på facebook
• Barnehageblogg
• IT-sjefen oppfølging
• Kommunikasjonsdirektøren blogger
• Småpussing av betatrondheimbloggen
• Evaluering av Prezi
• Budsjett

Vi er ikke ferdige med planlegginga, men det ser ut som barnehager og helsevirksomheter i sosiale medier blir et satsningsområde i år (pluss kultur som allerede er godt i gang). Vi håper å starte opp i Q1 så får vi se hordan det utvikler seg utover året.

I tillegg til barnehager og  helse er det flere og flere virksomhetsområder som vil ut til folket (en av de siste er Trondheim Bydrift på Facebook) og her vil vi forsøke å bistå med retningslinjer, hjelp og støtte. Vi skal også i gang med kurs i sosiale medier i år. De fire første er fulltegna, så dette blir spennende.

Vi har en bloggplattform som skal videreutvikles. Kommunikasjonsenheten har overatt eierskapet, men vi jobber tett sammen for å lykkes med kommunal blogging. Kommunaldirektører og Rådmann har blogget alt for lite i 2011. Her må det skjerpings til. It-sjefen er i gang og Kommunikasjonsdirektøren er på trappene. Vi planlegger også en fellesblogg for hele kommunen. Blir spennende hva som skjer her.

Vi trenger å få en avklaring rundt mikroblogg i kommunen. Hvem eier? Hvem betaler? Dette håper vi å få til i år. Vi har også et nettsamfunn som ligger rimelig brakk. Skal vi puste liv i det eller kvele det?

Kommunikasjonsenheten er i gang med nytt intranett. Her vil vi være en naturlig part. IT har utfordringer rundt samhandling med flere leverandører. Kan vi hjelpe med våre nye medier?

Og det vil nok dukke opp andre ting også…

Hva ser vi i krystallkula?

Begynner sosiale medier å bli litt kjedelig? Nå er jo alle der! Når kommer web3.0? Er vi fortsatt på Facebook i 2013? Hva vil skje med Google+? Blir 2012 året da vi slutter å snakke om sosiale medier og heller finner frem det «gamle» begrepet nye medier?

Vi veit ikke. Vi får se. Vi gleder oss iallfall til fremtiden!

Illustrasjon: Hello! av Major Clanger (Flickr) // CC BY-NC-SA 2.0

BOHICA - Bend over, here it comes again

Så sitter du der da, svett i øra, klam i hendene og med puls på Northug- i- motbakkenivå. Din potensielt nye sjef har latt brillene gli litt langt ned på nesetippen. Hun stirrer ned på iPaden sin, tafser lett på skjermen før hun stiller det forferdelige spørsmålet:

- Ja dette ser jo bra ut.., men hvordan er egentlig din skummekompetanse?

Du svelger åtte ganger. Hvorfor blei du aldri med på Facebook? Hvorfor lo du av alle tvitrerne som bare fjaste om ditt og datt? Hvorfor leste du bøker?? De sa jo det var noe som het Wikipedia…

Dama ser opp fra padda og setter de iskalde øynene rett i deg:

- Håndterer du informasjonsstrømmen eller er du en av de som DRUKNER? Kan du jobbe i det digitale informasjonssamfunnet, eller skal jeg fikse deg ei ringebu, blokk og penn og kjøre deg ned på tiltakskontoret?

Erase and rewind:

Da vi var i Oslo og prata på Kvalitetskonferansen lagde jeg visstnok et nytt ord. Det vil si  Bjørnar hevder at jeg gjorde det iallfall. Godt mulig noen andre har sagt det før.. Samma. Ordet jeg ytret fra scena var Skummekompetanse og det er et flott ord om jeg skal si det selv. Hva det er for noe?

Skummekompetanse er rett og slett evnen til å skille informasjon fra støy. Denne typen kompetanse blir viktigere og viktigere, også i jobbsammenheng. Misforstå meg rett. Fenomenet er ikke nytt. Vi har hatt masse informasjon rundt oss før også, som for eksempel brev, mailer, telefoner og klengete kollegaer. Det nye er at vi i nå tillegg til alt dette må forholde oss til et dundrende godstog som suser forbi kontinuerlig. Dette toget heter sosiale medier. Og det går fort.

Vi erfarer at enkelte sliter med informasjonsstrømmen. Hvorfor er det slik? Er det på grunn av e-post? Er man vant til å motta elektroniske brev stilet til en selv? Eller er det erfaring med telefonen? Hallo, er det til meg? Eller kanskje det er Facebook? Du har 32 nye varsel. MÅ – LESE – ALLE. Kanskje det er en blanding?

For å hjelpe folk med å orientere seg har vi laget en kanalstrategi. Jeg tror at strategier og retningslinjer kan være til hjelp, men det som virkelig monner er erfaring. Da e-post kom var det upløyd mark og det tok tid før vi blei gode på det. Nå er det vanskelig å se for seg hvordan verden var før e-posten.

Sosiale medier er fremdeles ganske nytt. Kanalen (eller kanskje arenaen?) er inne i en modningsprosess. Nå kommer hvermannsen. Arbeidshverdagen er i endring fordi vi tar med oss erfaringer fra privat bruk på jobb. For de som ikke er vokst opp med digital kommunikasjon, Facebook, IRC, IM, Google, blogger etc kan terskelen for å mestre være høy. Det må vi som pusher de nye mediene huske på, respektere og ha forståelse for. Når det er sagt. Vi kan ikke snu. Ikke nå.

I disse dager og i årene fremover vil nye koster komme inn i arbeidslivet. Folk som klarer å sortere masse informasjon. Folk med ekstrem skummekompetanse.

Kidsa.

Det kommer til å bli helt vilt.

Illustrasjon: Inch by inch 18 January 2011 av The Shopping Sherpa // CC BY-ND 2.0

Jeg har satt opp et søk i Tweetdeck på @Trondheim, Trondheim kommune og Trondheim, noe som gir et fint innblikk hva som sies om oss i twittersfæren. Det kommer inn spørsmål, tips, ris og ros.  Jeg følger opp både direkte og indirekte henvendelser og vi har som mål å være proaktive ved å delta med innspill der det er mulig.

Men hvilken stil og tone skal man bruke? Kundeservice-aktig? Autoritær? Jeg føler det er en viss forventning til at jeg må være saklig og formell i stilen når jeg twitrer. Hvor denne forventingen kommer fra vet jeg ikke, men det handler kanskje om stereotypier knyttet til offentlige institusjoner. Kommunikasjonen fra slike er etter min erfaring litt tung og byråkratisk i vendingene, og det tas høyde for alle mulige juridiske vendinger med referanse til paragrafer og hjemler. Overformynderiet sitter rett borti gangen og ordføreren sitter i etasjen over, så det blir hele tiden liggende litt i bakhodet hvem jeg twitrer på vegne av. På den andre siden er jeg opptatt av at man alltid skal utfordre stereotypier og ting som er opp og vedtatt. Retningslinjene våre for sosiale medier sier at jeg skal tilpasse «formen på svaret etter henvendelsens form og innhold», og det gjør jeg etter beste evne.

Men hva når det som kommer inn bare er tull? Eller sarkatisk? Usaklig?  For eksempel fikk vi inn denne: «Vil dere at jeg skal havne på gata og fryse og sulte ihjel? #ikkefåttlønn» (skulle vist eksempelet her, men noen har tydligvis tatt til vettet og slettet tweeten). «Ja det vil vi. Vi liker deg ikke og holder igjen lønna di med vilje #dusugersomarbeidstaker». Fristende… Men ansvaret tynger. Jeg lurer av og til på hva ordføreren ville sagt, eller om noen andre ansatte vil reagere på «useriøse» meldinger. Dette fører til at jeg som oftest voksentwitrer (voksentwitre= å twitre på en formell, saklig og nøytral måte). Jeg lot dermed være å svare på tweeten om manglende lønn.

Men noen ganger blir fristelsen for stor. For eksempel når folk bruker @Trondheim uten å tenke over at tweeten kommer inn til meg, så åpner dette ofte for å være litt «ukommunal» i stilen. For eksempel her, hvor noen er glade for å være tilbake i byen, og twitrer om det: 

Noen ganger henvender folk seg til Trondheim generelt, og det plukker vi opp i søkene vi har satt opp. Da kan det ofte fristende å ta rollen som en by, om ikke en enda større rolle:

Kanskje på kanten fjasete, men hvor går egentlig grensa?

Illustrasjonsfoto Smiley-face av John Earl (CC BY-ND 2.0)

Det som er vanskelig å få fram under en øvelse er den strømmen av henvendelser eller omtale som kommer på disse mediene under en krise. Det skumle kan for eksempel være at det kommer rykter om omkomne her, uten at vi som kommune hverken kan bekrefte eller avkrefte dette.

I forrige uke fikk vi i Trondheim kommune følt litt på denne problematikken. For oss som satt i Rådhuset (noen hundre meter unna Trondheim torg) var det første møtet med saken denne meldingen på Yammer:

Trondheim torg er et kjøpesenter, pluss at Trondheim kommune har mange kontorlokaler i dette kvartalet. Både over selve Trondheim torg, og rett i nærheten. Dette betydde at vi selvfølgelig måtte følge med på hva som skjedde. Vi sjekket nettavisene og der hadde de første meldingene kommet om at Trondheim torg ble evakuert på grunn av mulig gasslekkasje. Meldingene her var sparsomme og ga oss lite info. Samtidig haglet slike meldinger inn på twitter:

På Twitter og på Yammer var det altså kjappe oppdateringer, og vi så ingen behov for å følge med på nettavisene, de var jo ikke oppdatert i det hele tatt. I dag er dette naturlig. Det går kjappere for mannen i gata å twitre 140 tegn om at torget er evakuert enn det går for en journalist å publisere en overskrift om det samme på nettavisene.

Etter en stund kom denne meldingen på Yammer:

Og vi fulgte opp med denne:

]]> http://www.betatrondheim.com/2011/11/17/sosiale-medier-i-en-krise/feed/ 1