”…en slank lommebok og en LP rikar”

Hvem skulle tro at et bilde av en platebutikk i Brattørgata tidlig på 1980-tallet kunne skape ”seer storm”?

Et bilde som vi publiserte på vår Flickr profil i august 2009 ble plutselig hett tema i forgårs. Et lite notat på vår Facebook side om at bildet av Playtime i Brattørgata ligger på Flickr var nok til en massiv respons både på Facebook og Flickr. Massiv i den forstand et arkiv kan skape massiv respons. Vi er ikke akkurat Rolling Stones.

Den totale besøksstatistikken på vår Flickr profil ble tredoblet på en halv dag på grunn av dette ene bildet.

Bildet ligger der sammen med mer enn 6 000 bilder i samme sjanger, altså historiske Trondheimsbilder fra tidlig på 1800-tallet fram til 1990-tallet. Faktisk noen fra 2000-tallet og.

Og flere skal det bli

Vi har endelig skrapt sammen nok gryn til at to damer kan vie noen timer i uka framover til å digitalisere Byantikvarens negativsamling. Hele samlingen består av flere tusen negativer og er et slags Google Street View av Trondheim på 1970- og 80-tallet.

Byantikvaren selv er selvsagt strålende fornøyd med at vi bruker tid og ressurser til å digitalisere dette verdifulle materialet. Samlingen har en enorm dokumentasjonsverdi. Allerede blir våre Flickr bilder brukt flittig som dokumentasjon og illustrering til en rekke norske og internasjonale artikler på Wikipedia.

Mimre, mimre

Vi velger å dele bildene våre på Flickr i best mulig kvalitet på lik linje med en rekke andre museum og arkivinstitusjoner verden over. Responsen generelt er stor, folk liker å mimre, folk elsker gamle bilder.

Noe som overrasker oss er at det ikke bare er pensjonister og historikere på 70+ som setter pris på dette. Det er både kvinner og menn, gjennomsnittsalderen er 30-50, folk med og uten jobb, med og uten høyskoleutdannelse. Ikke bare Trondhjemmere, men folk rundt omkring som har en viss tilknytning til Norges tredje største by. Folk flest med andre ord.

Så langt lageret rekker?

Digitaliseringen av negativsamlingen skal foregå så lenge pengene rekker. Vi satser på noen måneder i første omgang og på den tiden rekker vi forhåpentligvis å skanne og katalogisere flere hundre bilder. Det er vel og bra det, men det er bare en brøkdel av den totale samlingen. Denne ene samlingen vel og merke.

Vi har litt av hvert inni arkivet skal dere vite, men hvem kan glede seg over bildene når de ligger gjemt bak fem meter tykke betongvegger på Dora?

Illustrasjon: Platebutikken Playtime i Brattørgata (1981) av Trondheim Byarkiv på Flickr // CC BY 2.0

Irene Sveian jobber som webansvarlig ved Service og formidling, Trondheim byarkiv. Byarkivet er langt fremme på bruk av Flickr til å dele og spre sine bildearkiver og de får mye igjen for å åpne opp. Er arkiv 2.0 fremtida?

Treffer du blink eller skyter du i blinde?

Det har vært mye snakk om å få mest mulig likes på Facebook. Men er det virkelig nødvendig å sende siden din til alle vennene dine, og be dem sende til alle sine venner hvis siden din handler om strikkeoppskrifter for bestemødre i alderen 55-70 år?

Når vi snakker med folk i kommunen, og også utenfor, er alle veldig opptatt av hvor mange som liker siden deres. Jeg er litt mer opptatt av hvem som liker siden. Når jeg jobber i Kommunikasjonsenheten har jeg ordet «målgruppe» langt fram i panna. Og bruker ordet flittig. Hvem er målgruppen din? Hvem skal bruke siden? Og hva skal du oppnå med det? Vi møtte blant annet en som hadde en side for et ungdomshus. Ungdomshusets målgruppe var naturlig nok ungdom i bydelen mellom 13 og 19 år. De hadde ca 100 personer som likte siden, og var ganske fornøyd med det. Det de ikke var fornøyd med var hvor mye siden ble brukt. Jeg ba dem ta en kikk på statistikken. Hvem var det som egentlig likte siden? Det viste seg at det var stort sett kolleger og venner av de som hadde opprettet siden. Altså stort sett folk mellom 25 og 40 år. 10 stk var under 19. Det betyr at kun 10% av folkene som er i målgruppen likte siden. Kanskje ikke så veldig rart at det var liten aktivitet på siden da? De som var helt utenfor målgruppen var bare medlem for å øke tallet på siden. Men de har jo ingen interesse av å bidra, det skjer jo ingenting på denne siden som er interessant for dem.

Så er spørsmålet: hvordan får man de rette likerne?

Jeg vet ikke. Men det jeg har sett til nå er at det er lurt å følge med statistikken. Du kan få mye ut av den. Se på hvilke innlegg som er populære på siden din, og lag flere slike! Vær kreativ, prøv deg litt fram for å finne ut hva målgruppen din liker. Spør deg selv om hva som vil gi brukeren av siden merverdi. Hvorfor skal han eller hun gidde å følge med på det som skjer på denne siden? Og best av alt: spør målgruppen din. Hva vil de ha? Hvorfor følger de siden din? Hva forventer de?

Hvordan har dere gjort det? Hva fungerer og hva fungerer ikke?

Hos oss i Trondheim kommune har vi løst noe av denne problemstillingen med å ha mange sider på Facebook og Twitter som skal rette seg til mer spesifikke målgrupper. Les mer om hvorfor i blogginnlegget til Kommunikasjonsdirektøren som sier at Jo, sosiale medier er effektive kommunikasjonskanaler.

Illustrasjon: Bull’s Eye av dcinput (CC BY-SA 2.0)

Jeg har satt opp et søk i Tweetdeck på @Trondheim, Trondheim kommune og Trondheim, noe som gir et fint innblikk hva som sies om oss i twittersfæren. Det kommer inn spørsmål, tips, ris og ros.  Jeg følger opp både direkte og indirekte henvendelser og vi har som mål å være proaktive ved å delta med innspill der det er mulig.

Men hvilken stil og tone skal man bruke? Kundeservice-aktig? Autoritær? Jeg føler det er en viss forventning til at jeg må være saklig og formell i stilen når jeg twitrer. Hvor denne forventingen kommer fra vet jeg ikke, men det handler kanskje om stereotypier knyttet til offentlige institusjoner. Kommunikasjonen fra slike er etter min erfaring litt tung og byråkratisk i vendingene, og det tas høyde for alle mulige juridiske vendinger med referanse til paragrafer og hjemler. Overformynderiet sitter rett borti gangen og ordføreren sitter i etasjen over, så det blir hele tiden liggende litt i bakhodet hvem jeg twitrer på vegne av. På den andre siden er jeg opptatt av at man alltid skal utfordre stereotypier og ting som er opp og vedtatt. Retningslinjene våre for sosiale medier sier at jeg skal tilpasse «formen på svaret etter henvendelsens form og innhold», og det gjør jeg etter beste evne.

Men hva når det som kommer inn bare er tull? Eller sarkatisk? Usaklig?  For eksempel fikk vi inn denne: «Vil dere at jeg skal havne på gata og fryse og sulte ihjel? #ikkefåttlønn» (skulle vist eksempelet her, men noen har tydligvis tatt til vettet og slettet tweeten). «Ja det vil vi. Vi liker deg ikke og holder igjen lønna di med vilje #dusugersomarbeidstaker». Fristende… Men ansvaret tynger. Jeg lurer av og til på hva ordføreren ville sagt, eller om noen andre ansatte vil reagere på «useriøse» meldinger. Dette fører til at jeg som oftest voksentwitrer (voksentwitre= å twitre på en formell, saklig og nøytral måte). Jeg lot dermed være å svare på tweeten om manglende lønn.

Men noen ganger blir fristelsen for stor. For eksempel når folk bruker @Trondheim uten å tenke over at tweeten kommer inn til meg, så åpner dette ofte for å være litt «ukommunal» i stilen. For eksempel her, hvor noen er glade for å være tilbake i byen, og twitrer om det: 

Noen ganger henvender folk seg til Trondheim generelt, og det plukker vi opp i søkene vi har satt opp. Da kan det ofte fristende å ta rollen som en by, om ikke en enda større rolle:

Kanskje på kanten fjasete, men hvor går egentlig grensa?

Illustrasjonsfoto Smiley-face av John Earl (CC BY-ND 2.0)

Det som er vanskelig å få fram under en øvelse er den strømmen av henvendelser eller omtale som kommer på disse mediene under en krise. Det skumle kan for eksempel være at det kommer rykter om omkomne her, uten at vi som kommune hverken kan bekrefte eller avkrefte dette.

I forrige uke fikk vi i Trondheim kommune følt litt på denne problematikken. For oss som satt i Rådhuset (noen hundre meter unna Trondheim torg) var det første møtet med saken denne meldingen på Yammer:

Trondheim torg er et kjøpesenter, pluss at Trondheim kommune har mange kontorlokaler i dette kvartalet. Både over selve Trondheim torg, og rett i nærheten. Dette betydde at vi selvfølgelig måtte følge med på hva som skjedde. Vi sjekket nettavisene og der hadde de første meldingene kommet om at Trondheim torg ble evakuert på grunn av mulig gasslekkasje. Meldingene her var sparsomme og ga oss lite info. Samtidig haglet slike meldinger inn på twitter:

På Twitter og på Yammer var det altså kjappe oppdateringer, og vi så ingen behov for å følge med på nettavisene, de var jo ikke oppdatert i det hele tatt. I dag er dette naturlig. Det går kjappere for mannen i gata å twitre 140 tegn om at torget er evakuert enn det går for en journalist å publisere en overskrift om det samme på nettavisene.

Etter en stund kom denne meldingen på Yammer:

Og vi fulgte opp med denne:

]]> http://www.betatrondheim.com/2011/11/17/sosiale-medier-i-en-krise/feed/ 1 http://www.betatrondheim.com/2011/10/28/overvake-eller-lytte-same-same-but-different/ http://www.betatrondheim.com/2011/10/28/overvake-eller-lytte-same-same-but-different/#comments Fri, 28 Oct 2011 11:48:33 +0000 Terje Vullum http://www.betatrondheim.com/?p=1183 Det er vel så godt som opplest og vedtatt at det er lurt å følge med på det som sies om sin organisasjon, sitt produkt og seg selv i sosiale medier. Men: Hvordan skal man følge med? Skal man lykkes med sosiale medier finnes det tre magiske triks: Lytte Dele Være relevant Selvfølgelig må man også ha bestemt seg for hva det vil si å lykkes, men har man det så er det vel bare å kjøre på? Vel, magi er dessverre ikke enkelt. Man må kunne triksa. I denne posten vil jeg prøve å si litt om nummer en: Det

Les mer >>> Overvåke eller lytte? Same same but different?]]>

Overvåkende lytting

Det er vel så godt som opplest og vedtatt at det er lurt å følge med på det som sies om sin organisasjon, sitt produkt og seg selv i sosiale medier. Men: Hvordan skal man følge med?

Skal man lykkes med sosiale medier finnes det tre magiske triks:

Overvåke eller lytte?

1. Lytte
2. Dele
3. Være relevant

Selvfølgelig må man også ha bestemt seg for hva det vil si å lykkes, men har man det så er det vel bare å kjøre på? Vel, magi er dessverre ikke enkelt. Man må kunne triksa. I denne posten vil jeg prøve å si litt om nummer en: Det å lytte. Hva betyr det?

Jannicke Husevåg delte en fin fin presentasjon hun holdt for studenter på BI om forskjellen på å lytte og å overvåke. Sjekk ut hele på Slideshare (anbefales!). Hun fikk meg til å tenke litt over hva å lytte og å overvåke egentlig innebærer. Og ikke minst fikk hun meg til å innse at det er en veldig stor forskjell. Jeg har vel visst det hele tiden (seff..), men det er lett å overse denne forskjellen. Stjeler en av slidene hennes som forklarer:

Forskjellen på å overvåke og å lytte ("Lånt" fra @husevag)

Å lytte er en personlig aktivitet. Man må selv sette seg ned og høre på det som sies. Og det er lurt! Er man flink til å lytte har man et godt fundament for å delta og være relevant. Ikke noe spesielt for sosiale medier dette. En god samtalepartner er en som lytter, forstår og formidler interessante ting uansett om samtalen er digital eller ikke. Utfordringen med lytting vs. overvåking er at det er ekstremt ressurskrevende. Og da mener jeg ikke sånn det er litt stress. Nei, det er mye stress! Det tar mye tid! Skal man bli god på å lytte må man forstå at det er viktig, og investere tid og ressurser på det og ikke minst overbevise sjefen sin om at det er en god ide at man følger med på Facebook, Twitter, G+, Google Reader, diverse blogger, Youtube, etc i arbeidstida. Man må skape aksept for at det å lytte er en viktig arbeidsoppgave som i neste omgang kan føre til at man når ut med tjenester/får solgt flere greier/rett og slett når flere med det man vil melde.

Overvåkning er annerledes. Det er automatisk, upersonlig (men man kan selvfølgelig svare personlig) og litt mer businesslike. Det er kanskje lettere å selge inn til sjefen? Man kan kjøpe verktøy som følger med på den digitale samtalen og piper når det snakkes om (det man har definert som) relevante ting. Også kan man måle og det er det ikke bare sjefer som setter pris på.

Nå skal ikke jeg sitte her og si at det ene er bedre enn det andre. Poenget er vel heller at det er forskjellig og kan gi ulike gevinster. Som alltid er det derfor kanskje lurt å blande litt og finne ut hva som egner seg best for sin virksomhet. I BetaTrondheim for eksempel har vi størst fokus på å lytte:

Med økende antall sosiale nettsamfunn, mikroblogger og blogger å følge med på kan noen og enhver føle presset med å være til stede overalt. Hvor ofte skal man sjekke alle stedene hvor man har laget seg bruker? Skal man velge ett sted og kun være der, eller skal man sjonglere med et stadig økende antall baller i lufta? Jeg kan sjonglere med to, av og til tre hvis jeg øver. Da må jeg da kunne øve meg opp til å sjonglere med fire fem eller seks baller? Men hvor mye tid skal jeg bruke på å sjonglere egentlig?

Det jeg prøver å si er at man bør tenke gjennom dette med å følge med over alt, spesielt i jobbsammenheng. Hos oss får vi stadig spørsmålet: Hvorfor skal jeg følge med på Yammer, jeg har jo både e-post og telefon hvis dere vil ha tak i meg? Og hva skjedde egentlig med det å snakke sammen? Ansikt til ansikt? Da sier vi: Selvfølgelig skal vi fortsette å snakke sammen ansikt til ansikt, men det er ikke alltid du er her. Da blir det vanskelig. Og av og til har jeg behov for å gi en kjapp beskjed til mange på en gang, og at svarene fra den enkelte gjerne skal komme til alle. Da kan man trykke reply to all og ganske fort fylle opp mailboksen, eller man kan skrive et kjapt svar på Yammer.

Man må altså bruke de forskjellige kanalene til forskjellige budskap. Av og til er det mail som fungerer best, men ofte fungerer også Yammer bra. Og av og til må man logge seg av alt av mail, Yammer, alle de nettsamfunnene man er på privat, slå av mobilen og lukke døra. Alle har behov for stillhet og konsentrasjon en gang i blant.

Jeg tror også det kan lønne seg å bruke litt tid på lære seg å sjonglere. Altså å sile ut den informasjonen du trenger. Du trenger ikke lese ALT som kommer din vei på de sosiale mediene. Ofte er det et budskap som er slengt ut i luften til den første og beste som tar i mot. Du trenger ikke ta i mot, du kan la den gå videre hvis det ikke angår deg. Lær deg å sile den informasjonen du trenger slik at du ikke blir stresset av de meldingene som du ikke har fått lest. Er det viktig kommer budskapet fram til deg på en eller annen måte uansett. Og bli enige om hvilke kanaler dere bruker på jobb når dere kommer med viktig informasjon som ALLE må se. Hvis denne informasjonen kommer på en kanal hvor du kun leser halvparten er det fort gjort å gå glipp av det viktige.

Til slutt. Ikke la deg skremme. La deg fascinere. Av alt det flotte som kommer ut av de sosiale mediene. Av og til er det tull. Av og til er det morsomt. Ofte er det nyttig. Spesielt hvis de sosiale mediene brukes internt på jobb. Benytt deg av den fantastiske muligheten som finnes. Ta i bruk mediene, og husk at de har brukerskapt innhold. Synes du innholdet er kjedelig, bidra da vel! Kom med noe spennende!

Hvis du ønsker å lese mer om det å takle støy i de sosiale mediene, kan du lese innlegget vi skrev om Støy, fjas og faglig småprat. Her skrev vi om hvordan man på best mulig måte kan bruke sosiale medier på en fornuftig måte på jobb.

Hvordan takler du denne informasjonen i hverdagen? Leser du ALT eller siler du? Hvordan siler du? Opplever du at du går glipp av noe?

Illustrasjon: Juggling act av Imagaday (CC BY-ND 2.0)

Småprat ved "water-cooleren"

Som vi har skrevet om tidligere har tre av oss jobbet med en oppgave om sosiale medier og relasjoner nå i vår. Problemstillingen vi har tatt for oss er:

Hvorfor er uformelle relasjoner viktig i en organisasjon og kan sosiale medier bidra til å skape nye og vedlikeholde eksisterende relasjoner i Trondheim kommune?

Nå er oppgaven levert og sensuren på plass og da er det på tide å dele med den som måtte være interessert:

• Støy, fjas og faglig småprat [pdf]

Under følger også et lite sammendrag

– Terje, Ingri og Bjørn

Kan sosiale medier bidra til uformelle relasjoner mellom ansatte?

“Yammer er en plass for å kommunisere. Går jeg ut fra at det er. Enten det er fag eller det er andre ting, så er det jo en plass for å kommunisere.”

“Jeg har ikke helt knekt koden på det.  Jeg tror det blir litt for mye støy å vite for mye om private ting.”

Småprat på benken

I denne oppgaven har vi sett på hvordan uformelle relasjoner virker inn på en kunnskapsorganisasjon som Trondheim kommune.

For å finne ut mer om dette gjennomførte vi kvalitative dybdeintervju basert på et strategisk utvalg. Vi utformet og benyttet en intervjuguide hvor spørsmålene var delvis strukturert.

Vi har i teoridelen belyst at uformelle relasjoner er viktig i organisasjoner. Dette samsvarer med funn i intervjuene våre. Uformelle relasjoner legger til rette for samarbeid og kunnskapsdeling. Denne typen relasjoner bygges gjennom småprat og uformell samtale og er nært knyttet til tillit. Småprat er limet i en organisasjon og en sterk faktor for å skape nye og forsterke eksisterende relasjoner.

Vi ser at Yammer kan være en viktig katalysator for de uformelle relasjonene i Trondheim kommune, men at vi må jobbe mer med kulturen for å få utnyttet potensialet. Flere må slippe til, og tørre å bruke Yammer aktivt til småprat og kunnskapsdeling. Her må ledelsen gå foran og delta i samtalen. Ved at flere deler vil også flere se nytten i verktøyet.

Illustrasjoner: Conversations - Benson Kua // CC BY-SA 2.0 || Talking - Ribeiro Simões // CC BY 2.0

Det har i alle fall ført til at vi har behov for å strukturere det hele litt. Hva kan vi anbefale til alle de som ønsker å blogge? Kjør på! Eller brems litt… Til nå har det kanskje vært mest brems litt. Jeg mener at en blogg trenger noenlunde regelmessig oppdatering. Har du en sak du vil fremme, altså ett blogginnlegg, kan du ikke bruke en hel blogg til dette. Den må jo oppdateres.  Mange som kommer til oss og ønsker seg en blogg, har en slik agenda. De vil kanskje klare å oppdatere en blogg to til fire ganger i året. Det er for lite etter min mening. Derfor har vi tenkt litt på å opprette en Trondheim kommune blogg. Denne kan inneholde litt «hummer og kanari». For alle de som har noe å si, ønsker tilbakemelding, og vil være litt mindre formell enn på nettsidene. Har vi en slik felles blogg vil den jo kanskje bli oppdatert litt oftere enn en blogg for hvert tema. Er det noen andre som har gjort det på denne måten?

I dag har vi samlet noen av bloggene våre på blogg.trondheim.kommune.no, dette har vi også skrevet om tidligere i Blogging over hele linja.  Samlingen inneholder de bloggene som har blitt opprettet etter at vi bestemte oss for at bloggene skulle samles. BetaTrondheim er for eksempel ikke her, enda. Hvis man følger denne strømmen vil man få en oppdatering på hva som skjer, innenfor de forskjellige områdene. Denne siden tror jeg fint kan inneholde flere blogger. De vil gi et bilde av Trondheim kommune som en mangfoldig kommune. Vi jobber med masse forskjellig, og det må folk få vite mer om.

Jeg mener altså at flere bør få blogge. Det er en utmerket måte å drive kunnskapsdeling på, og man kan få mange innspill til det man jobber med. Derfor tror jeg mottoet framover blir «kjør på»! Vi hjelper dere i gang, før vi sender dere ut i den store verden på egen hånd.

Hvordan har andre gjort dette? Får alle som ønsker å blogge lov til det? Hvilke kriterier skal man legge til grunn for å få lov til å begynne å blogge på en kommunal blogg?

Illustrasjon: I blog… av alamodestuff (CC BY-NC-SA 2.0)

Illustrasjon: Samhandling

Tre av oss betatrondhjemmere tar for tida et videreutdanningsfag ved NTNU som heter Samhandling, sosiale nettverk og IKT.  I den forbindelse skal vi levere en prosjektoppgave nå i midten/slutten av juni.  I oppgaven vår ønsker vi å se på hvorfor uformelle relasjoner er viktig i en organisasjon, og om sosiale medier kan bidra til å skape nye og vedlikeholde eksisterende relasjoner i Trondheim kommune. Som case har vi valgt Yammer.

Problemstilling: Hvorfor er uformelle relasjoner viktig i en organisasjon og kan sosiale medier bidra til å skape nye og vedlikeholde eksisterende relasjoner i Trondheim kommune?

Med uformelle relasjoner mener vi knytninger mellom mennesker som mennesker og ikke bare som ansatte.

Som vi har skrevet om tidligere, har kommunen i deler av organisasjonen tatt i bruk et verktøy som heter Yammer. Yammer er enkelt forklart en slags krysning mellom mikroblogg ala Twitter og nettsamfunn ala Facebook. På Yammer snakker man sammen, og siden vi ser for oss at nettopp det å samtale er viktig når man skal bygge relasjoner vil vi bruke Yammer som case for vår analyse.

Hvorfor har vi valgt denne problemstillinga?
Trondheim kommune er en stor organisasjon med ca. 12.500 ansatte fordelt på  225 enheter. Enhetene opererer til dels uavhengig av hverandre, og vi kan snakke om at de er som egne siloer . Vi ønsker derfor å se på om uformelle relasjoner kan bidra til å bedre samhandlingen og felleskapsfølelsen i en så stor og mangesidig organisasjon.

Sentrale forskningsspørsmål vi ønsker å gå inn på er:

• Kan vi gjennom å legge til rette for uformelle relasjoner få bedre kunnskapsdeling og samhandling i organisasjonen som helhet, og samtidig også internt på enkeltenheter?
• Kan sosiale medier eksemplifisert ved Yammer,  hjelpe oss med dette?

Hvordan skal vi løse oppgaven?

Selv om vi har opparbeidet oss en del erfaring med sosiale medier (og ikke minst organisatoriske utfordringer) gjennom arbeidet i BetaTrondheim, må vi ut i teoriland for å lære mer. På pensum i faget står to bøker sentralt:

• Sosiale landskap og sosial kapital (Inge Bø og Per Morten Schiefloe - 2009)
• Open Leadership (Charlene Li – 2010).

Begge disse sitter vi og nileser nå (dette er nesten sant, men vi har iallfall lest en del og skal lese mer!). Førstnevnte er ei sosiologibok og går på sosiale nettverk, relasjoner, sosial kapital og nettverk i organisasjoner. Li sin bok handler om distribuert ledelse med vekt på åpenhet, fri flyt av informasjon og viktigheten av tillit. Begge anbefales deg som er interessert i organisasjonsutvikling og sosiale medier! I tillegg har vi lassevis med fagartikler. Mye å kose oss med altså:)

I tillegg til å utvide vår teoretiske horisont, har vi lagt opp til intervju med et stragegisk utvalg av kommunens yammerbrukere. Intervjuene starter allerede mandag! Dette blir spennende og vi gleder oss!

Planen er selvfølgelig å dele oppgaven med den som er interessert (legger den sikkert ut her eller et annet egnet sted), men vi tar forbehold om at vi ikke får slakt i sensuren og Force Majour…

Illustrasjon: Colorful Children on Merry Go Round at The Park av D. Sharon Pruitt // CC BY 2.0

Sosiale medier – en utfordrer

Illustrasjon av strømlinjeforming vs fri flyt

Hva når kundene våre benytter sosiale medier som for eksempel mikroblogg, nærmere bestemt Yammer for vår del? Hvilke forventninger har Kundene da til at ansvarlig enhet kommenterer på det de skriver eller svarer på spørsmål? Kundene kan i Yammer like gjerne få svar fra andre kunder. Hva hvis de får feil informasjon eller feil svar fra andre? Hvordan skal vi følge med på alt som skjer og fange opp det som er viktigst for kundene og dermed for oss?

Dersom vi formaliserer håndtering av sosiale medier som kanal for henvendelser, mister vi noe da? Ønsker kundene at dette skal være enda en kanal hvor de kan få svar på henvendelser? Eller ønsker de en mer uformell kanal for å si sine meninger og stille spørsmål uten at de forventer en tilbakemelding fra oss? Dette være avhengig av slik som den enkeltes kjennskap til og erfaring med sosiale medier samt persontyper.

Være tilstede

Jeg mener at vi må være tilstede også på disse kanalene. Vi får et bedre innblikk i hva kundene våre er opptatt av, kan bruke kanalene aktivt til både å kommentere, informere, og svare på spørsmål som dukker opp. Samtidig må vi ha en bevisst holdning til i hvilken grad enkeltsaker som kommer opp er de vi skal prioritere å jobbe med foran andre saker vi har på gang. Det vil noen ganger være riktigst å svare at den aktuelle problemstillingen er noe vi skal ta tak i, men på et senere tidspunkt. Et slikt svar kan også være godt nok for kundene.

Men det kommer ikke av seg selv. Det krever at vi som enhet henger med i utviklingen, er der kundene er, og ikke minst – setter av ressurser til å være tilstede også på sosiale medier. Får vi til det, tror jeg får mye igjen for innsatsen!