Trondheim kommune står overfor mange digitale utfordringer: web 2.0, sosiale nettverk, gamle fagsystemer og krav fra veldig forskjellige brukere. For å løse dem må vi teste litt...
Hvem skulle tro at et bilde av en platebutikk i Brattørgata tidlig på 1980-tallet kunne skape ”seer storm”?
Et bilde som vi publiserte på vår Flickr profil i august 2009 ble plutselig hett tema i forgårs. Et lite notat på vår Facebook side om at bildet av Playtime i Brattørgata ligger på Flickr var nok til en massiv respons både på Facebook og Flickr. Massiv i den forstand et arkiv kan skape massiv respons. Vi er ikke akkurat Rolling Stones.
Den totale besøksstatistikken på vår Flickr profil ble tredoblet på en halv dag på grunn av dette ene bildet.
Bildet ligger der sammen med mer enn 6 000 bilder i samme sjanger, altså historiske Trondheimsbilder fra tidlig på 1800-tallet fram til 1990-tallet. Faktisk noen fra 2000-tallet og.
Og flere skal det bli
Vi har endelig skrapt sammen nok gryn til at to damer kan vie noen timer i uka framover til å digitalisere Byantikvarens negativsamling. Hele samlingen består av flere tusen negativer og er et slags Google Street View av Trondheim på 1970- og 80-tallet.
Byantikvaren selv er selvsagt strålende fornøyd med at vi bruker tid og ressurser til å digitalisere dette verdifulle materialet. Samlingen har en enorm dokumentasjonsverdi. Allerede blir våre Flickr bilder brukt flittig som dokumentasjon og illustrering til en rekke norske og internasjonale artikler på Wikipedia.
Mimre, mimre
Vi velger å dele bildene våre på Flickr i best mulig kvalitet på lik linje med en rekke andre museum og arkivinstitusjoner verden over. Responsen generelt er stor, folk liker å mimre, folk elsker gamle bilder.
Noe som overrasker oss er at det ikke bare er pensjonister og historikere på 70+ som setter pris på dette. Det er både kvinner og menn, gjennomsnittsalderen er 30-50, folk med og uten jobb, med og uten høyskoleutdannelse. Ikke bare Trondhjemmere, men folk rundt omkring som har en viss tilknytning til Norges tredje største by. Folk flest med andre ord.
Så langt lageret rekker?
Digitaliseringen av negativsamlingen skal foregå så lenge pengene rekker. Vi satser på noen måneder i første omgang og på den tiden rekker vi forhåpentligvis å skanne og katalogisere flere hundre bilder. Det er vel og bra det, men det er bare en brøkdel av den totale samlingen. Denne ene samlingen vel og merke.
Vi har litt av hvert inni arkivet skal dere vite, men hvem kan glede seg over bildene når de ligger gjemt bak fem meter tykke betongvegger på Dora?
Illustrasjon: Platebutikken Playtime i Brattørgata (1981) av Trondheim Byarkiv på Flickr // CC BY 2.0
Irene Sveian jobber som webansvarlig ved Service og formidling, Trondheim byarkiv. Byarkivet er langt fremme på bruk av Flickr til å dele og spre sine bildearkiver og de får mye igjen for å åpne opp. Er arkiv 2.0 fremtida?
Det har vært mye snakk om å få mest mulig likes på Facebook. Men er det virkelig nødvendig å sende siden din til alle vennene dine, og be dem sende til alle sine venner hvis siden din handler om strikkeoppskrifter for bestemødre i alderen 55-70 år?
Når vi snakker med folk i kommunen, og også utenfor, er alle veldig opptatt av hvor mange som liker siden deres. Jeg er litt mer opptatt av hvem som liker siden. Når jeg jobber i Kommunikasjonsenheten har jeg ordet «målgruppe» langt fram i panna. Og bruker ordet flittig. Hvem er målgruppen din? Hvem skal bruke siden? Og hva skal du oppnå med det? Vi møtte blant annet en som hadde en side for et ungdomshus. Ungdomshusets målgruppe var naturlig nok ungdom i bydelen mellom 13 og 19 år. De hadde ca 100 personer som likte siden, og var ganske fornøyd med det. Det de ikke var fornøyd med var hvor mye siden ble brukt. Jeg ba dem ta en kikk på statistikken. Hvem var det som egentlig likte siden? Det viste seg at det var stort sett kolleger og venner av de som hadde opprettet siden. Altså stort sett folk mellom 25 og 40 år. 10 stk var under 19. Det betyr at kun 10% av folkene som er i målgruppen likte siden. Kanskje ikke så veldig rart at det var liten aktivitet på siden da? De som var helt utenfor målgruppen var bare medlem for å øke tallet på siden. Men de har jo ingen interesse av å bidra, det skjer jo ingenting på denne siden som er interessant for dem.
Så er spørsmålet: hvordan får man de rette likerne?
Jeg vet ikke. Men det jeg har sett til nå er at det er lurt å følge med statistikken. Du kan få mye ut av den. Se på hvilke innlegg som er populære på siden din, og lag flere slike! Vær kreativ, prøv deg litt fram for å finne ut hva målgruppen din liker. Spør deg selv om hva som vil gi brukeren av siden merverdi. Hvorfor skal han eller hun gidde å følge med på det som skjer på denne siden? Og best av alt: spør målgruppen din. Hva vil de ha? Hvorfor følger de siden din? Hva forventer de?
Hvordan har dere gjort det? Hva fungerer og hva fungerer ikke?
Hos oss i Trondheim kommune har vi løst noe av denne problemstillingen med å ha mange sider på Facebook og Twitter som skal rette seg til mer spesifikke målgrupper. Les mer om hvorfor i blogginnlegget til Kommunikasjonsdirektøren som sier at Jo, sosiale medier er effektive kommunikasjonskanaler.
Illustrasjon: Bull’s Eye av dcinput (CC BY-SA 2.0)
Når en krise er et faktum er det fryktelig mye en må tenke på. Levanger kommune hadde akkurat en kriseøvelse hvor de brukte Twitter og Facebook aktivt. Øvelsen er beskrevet på ialloffentlighet.no. Levanger kommune har gjort en kjempejobb! De har vist hvor viktig det er å være til stede også på Facebook og Twitter når en krise inntreffer.
Det som er vanskelig å få fram under en øvelse er den strømmen av henvendelser eller omtale som kommer på disse mediene under en krise. Det skumle kan for eksempel være at det kommer rykter om omkomne her, uten at vi som kommune hverken kan bekrefte eller avkrefte dette.
I forrige uke fikk vi i Trondheim kommune følt litt på denne problematikken. For oss som satt i Rådhuset (noen hundre meter unna Trondheim torg) var det første møtet med saken denne meldingen på Yammer:
Trondheim torg er et kjøpesenter, pluss at Trondheim kommune har mange kontorlokaler i dette kvartalet. Både over selve Trondheim torg, og rett i nærheten. Dette betydde at vi selvfølgelig måtte følge med på hva som skjedde. Vi sjekket nettavisene og der hadde de første meldingene kommet om at Trondheim torg ble evakuert på grunn av mulig gasslekkasje. Meldingene her var sparsomme og ga oss lite info. Samtidig haglet slike meldinger inn på twitter:
På Twitter og på Yammer var det altså kjappe oppdateringer, og vi så ingen behov for å følge med på nettavisene, de var jo ikke oppdatert i det hele tatt. I dag er dette naturlig. Det går kjappere for mannen i gata å twitre 140 tegn om at torget er evakuert enn det går for en journalist å publisere en overskrift om det samme på nettavisene.
Etter en stund kom denne meldingen på Yammer:
Og vi fulgte opp med denne:
Jeg heter Vilde Arnestad, er 17 år og går andre året ved medier og kommunikasjon (populært kalt MK) på Trondheim Katedralskole. Jeg har da vært på utplassering hos kommunikasjonsenheten ved Trondheim kommune i nesten hele uke 45 – på onsdag var jeg på besøk til Grafisk senter, og på torsdag var jeg med på «Arbeidsmiljødagen». Ettersom jeg har en litt større interesse for sosiale medier så ble jeg plassert med Ingri fra kommunikasjonsenheten som er med i BetaTrondheim, hvor jeg ble spurt om jeg kunne blogge et gjesteinnlegg – om hvilket som helst tema – hvor jeg valgte å skrive om hvordan det var å være på utplassering.
I utgangspunktet så kom jeg veldig spent fram til Rådhuset – hvor kommunikasjonsenheten har sin base – med sommerfugler i magen. Jeg visste ikke hvordan det kom til å være og det var litt skummelt, men jeg føler at jeg fikk en utrolig god mottakelse og at nysgjerrigheten ble pirret. Naturligvis fikk jeg et par andre arbeidsoppgaver utenom å skrive dette blogginnlegget, og jeg var med på møter og foredrag (som observatør) og jeg fikk være med på «Arbeidsmiljødagen».
Inntrykket mitt av miljøet ved kommunikasjonsenheten og Grafisk senter er utrolig positivt. Jeg liker hvordan jeg observerte forholdene mellom kollegaene der, lett og vennlig og det virket sånn om at de kjente hverandre godt og var ikke redd for å snakke om masse forskjellig. På hver fredag så har kommunikasjonsenheten en liten quiz-tid og kake til lunsj – noen som jeg synes er utrolig koselig og det er med på å styrke miljøet i arbeidsplassen. Jeg liker at de har humor, noe som gjør at det ikke blir så kjedelig å være der. Selv så finner jeg masse humor og et godt miljø på trinnet mitt på Katta.
For å oppsummere hvordan uke 45 har vært for meg: lærerikt, interessant, spennende. Jeg har fått et innblikk i to enheter underlagt Trondheim kommune som jeg ikke har egentlig visst om før, og jeg føler at jeg har lært noe, som ikke kan læres på skolen. Jeg vil si at utplasseringen hos kommunikasjonsenheten har vært noe jeg ikke vil glemme med det første og jeg er utrolig glad for å ha fått denne muligheten til å få et innblikk i hvordan de jobber der.
Illustrasjon: Arbeidsmiljøet på Kommunikasjonsenheten. Her har de fått seg et nytt webkamera!
Vi har nå startet den lange, store, morsomme, vanskelige, spennende (stryk det som ikke passer) veien til et nytt intranett for kommunens ansatte.
Vi har lurt litt på i hvilken ende vil skal starte. Uansett hvordan vi snur og vender på det er det en stor prosess, og det kan være nyttig å ha tenkt gjennom ting før vi starter. Vi er nå i idéfasen. Vi kaster ut alle våre villeste idéer om hvor fint dette intranettet skal bli, og hvor fantastisk nyttig det skal bli for absolutt ALLE ansatte. Vi må vel etter hvert komme oss ned på jorda igjen og snakke med leverandøren vår om hvilke av disse flotte funksjonalitetene som er mulige innenfor vår kostnadsramme.
Men vi har gjort noe konkret også. Vi har sendt ut en liten undersøkelse til alle våre ansatte, og har fått ca 2700 svar (det er rundt 13000 ansatte i hele kommunen). Av disse 2700 sa 15% at de ikke har brukt intranettet i løpet av den siste uken. Det er et interessant funn! Hvorfor har de ikke det, og hvordan kan vi gjøre intranettet nyttig, også for dem? Vi fikk også mange svar på hva folk ønsker, så nå må vi bare finne ut hvordan vi kan oppfylle disse ønskene. Vi må nok i tillegg ut og prate med folk. Det er lett for oss å sitte å tro at vi har den beste løsningen, men det er slett ikke sikkert resten av organisasjonen er enige med oss i det.
Vi har også snakket med NTNU. De er nå i sluttfasen av arbeidet med sitt Innsida 2.0. De har gjort en kjempejobb! De ga oss mange nyttige innspill, og ga oss mye å tenke på. Det som også var morsomt var å se en av deres tidlige skisser av intranettet. Den lignet veldig på våre egen skisse! Vi har altså tenkt mye likt. Vi ønsker at intranettet skal tilpasses den enkelte. Det skal være et sted for du finner de verktøyene du har bruk for i DIN jobb, og det skal være et sted for samhandling. Vi ønsker at intranettet skal bli mer sosialt og mindre preget av nyheter enn det er i dag.
Et annet prinsipp som NTNU har, som vi liker godt, er at de har startet helt på nytt. De skriver alle artiklene på nytt i stedet for å endre på det gamle. Vi har så mye informasjon på intranettet vårt i dag at det er nesten umulig å finne fram. Det beste vil nok også for oss være å starte helt på nytt, med blanke ark og fargesitfter til. Eller en blank skjerm kanskje. Og noen widgets
Men hvordan går vi videre? Hvordan har andre gjort det?
Kanskje vi burde gå på et kurs eller fire. Jeg ønsker å lære litt mer om brukertesting, brukerundersøkelser, emnekart (hvis vi skal bruke det), og generelt om utvikling av gode intranett. Er det noen som har tips til gode kurs eller andre ressurser? Kanskje det er noen som akkurat har innført et nytt intranett som kan dele sine erfaringer med oss? Skal vi få et godt intranett trenger vi MANGE innspill. Vi kan ikke sitte på en kontor for oss selv og lage det vi syns er lurt. Det er ikke sikkert det er lurt i det hele tatt..

Plutselig har dette med blogging tatt litt av hos oss i Trondheim kommune. Jeg synes egentlig det er litt merkelig, blogg er jo ikke akkurat en ny greie, hvorfor nå? Jeg hører stadig: «kanskje vi skulle hatt en blogg?». Jeg hører det nesten oftere enn: «kanskje vi skulle hatt en Facebookside?». Nesten.
Det har i alle fall ført til at vi har behov for å strukturere det hele litt. Hva kan vi anbefale til alle de som ønsker å blogge? Kjør på! Eller brems litt… Til nå har det kanskje vært mest brems litt. Jeg mener at en blogg trenger noenlunde regelmessig oppdatering. Har du en sak du vil fremme, altså ett blogginnlegg, kan du ikke bruke en hel blogg til dette. Den må jo oppdateres. Mange som kommer til oss og ønsker seg en blogg, har en slik agenda. De vil kanskje klare å oppdatere en blogg to til fire ganger i året. Det er for lite etter min mening. Derfor har vi tenkt litt på å opprette en Trondheim kommune blogg. Denne kan inneholde litt «hummer og kanari». For alle de som har noe å si, ønsker tilbakemelding, og vil være litt mindre formell enn på nettsidene. Har vi en slik felles blogg vil den jo kanskje bli oppdatert litt oftere enn en blogg for hvert tema. Er det noen andre som har gjort det på denne måten?
I dag har vi samlet noen av bloggene våre på blogg.trondheim.kommune.no, dette har vi også skrevet om tidligere i Blogging over hele linja. Samlingen inneholder de bloggene som har blitt opprettet etter at vi bestemte oss for at bloggene skulle samles. BetaTrondheim er for eksempel ikke her, enda. Hvis man følger denne strømmen vil man få en oppdatering på hva som skjer, innenfor de forskjellige områdene. Denne siden tror jeg fint kan inneholde flere blogger. De vil gi et bilde av Trondheim kommune som en mangfoldig kommune. Vi jobber med masse forskjellig, og det må folk få vite mer om.
Jeg mener altså at flere bør få blogge. Det er en utmerket måte å drive kunnskapsdeling på, og man kan få mange innspill til det man jobber med. Derfor tror jeg mottoet framover blir «kjør på»! Vi hjelper dere i gang, før vi sender dere ut i den store verden på egen hånd.
Hvordan har andre gjort dette? Får alle som ønsker å blogge lov til det? Hvilke kriterier skal man legge til grunn for å få lov til å begynne å blogge på en kommunal blogg?
Illustrasjon: I blog… av alamodestuff (CC BY-NC-SA 2.0)