Kan vi jobbe smartere i skolen? Hvorfor utnyttes ikke læringsplattformen bedre en den gjør?

Etter 14 år i barneskolens 1. til 7. trinn kjenner jeg mange lærere godt, inklusive meg selv. De fleste bruker ikke læringsplattformen aktivt i sitt pedagogiske arbeid. De som benytter den benytter den til det de er pålagt, registrering av fravær og publisering av årsplaner og ukeplaner. LMS løsningen fungerer således kun som nok en informasjonskanal, der skolene som regel uansett har en nettside som presenterer den samme informasjonen. Men, skolene har også en del brukere som virkelig utnytter funksjonaliteten og merverdien god bruk av en læringsplattform   gir. De oppretter diskusjonsforum, legger ut tester, publiserer lekser/oppgaver, gir tilbakemeldinger og er digitalt kreative inne i løsningen. Dette fører til at skolen har et enormt sprik, noen kan og andre kan ikke. Noen elever får bruke IKT aktivt i sitt læringsarbeid, andre får ikke.

Jeg er fullstendig overbevist om at dette ikke kommer av uvilje, hverken fra lærere eller skoleadministrasjon. Men ballene er mange, og noen veier dessverre vesentlig tyngre en andre. Mangel på kompetanse i matematikk avsløres gjennom vedtatte kontrollpunkt som nasjonale prøver og andre former for tester. I Trondheimsskolen er det ingen vedtak på at man skal gjennomføre en kompetansetest i IKT ferdigheter. Dermed er det lettere å la denne ferdigheten leve et stemoderlig behandlet liv på sidelinjen av alle andre viktige fag i skolen. Der ferdighetene blir målt. Heldigvis registrerer jeg at mange skoler er i ferd med å snu, og engasjerer seg på eget initiativ i elevenes digitale fremtid, ut over det man er pålagt via Kunnskapsløftet. Vi får håpe dette er en endring som alle elever etter hvert vil bli omfattet av, og ikke bare elever på enkeltskoler.

Skal vi få alle skolene til å ta bruken av læringsplattform på alvor, må vi tror jeg dessverre, ha fokus på å få formalisert noen minimumskrav når det kommer til bruk av løsningen. Hva skal være et minimum av bruk for 1-4? For 5-7 og 8-10? Om det ikke settes noen overordnede krav på linje med andre fag, blir IKT en kompetanse som for ofte blir tilsidesatt av mange. Jeg tror tiden er inne for overordnet ledelse i skoleverket til å lage disse forventningskravene.

Lærere må også få den nødvendige opplæringen i bruk av løsningen. De fleste lærere jeg har vært i kontakt med sier de aldri har fått noen god opplæring i bruken. De har fått beskjed om at her er læringsplattformen, her er passord og brukernavn, ta den i bruk. Til nød har man fått opplæring i å føre fravær og å sette terminer. Hvorfor opplæring i akkurat dette? Jo det er pålagte krav. Den systematiske gode opplæringen i pedagogisk riktig bruk, nytteverdi av verktøy, implementering i en allerede travel skolehverdag, avsatt tid til å jobbe med læringsplattformen, alt dette sier de er fraværende. Mulighetene for kursing er der, og kursholdere kan bestilles. Men det koster skolene penger å sende lærerne på gode og riktige kurs, eventuelt sette av tid til intern opplæring. Men skal løsningen bli et pedagogisk verktøy på linje med blyanten og kladdeboka, må det gjennomføres. Ingenting kommer av seg selv. Å bli god i noe krever tid og ressurser.

Skal man lykkes i å bruke læringsplattformen godt er det viktig å poengtere at det her må være snakk om å få til en jevnlig bruk av løsningen. Det kan ikke bli noe man kun benytter en gang i blant til enkelte tema og opplegg. Ved sporadisk og sjelden bruk av løsningen vil man ikke få til følelsen av mestring og nytteverdi. All min erfaring tilsier at det krever en innkjøringsperiode med prøving, feiling, frustrasjon og kulturendring før man opplever merverdien av å jobbe digitalt. Om man benytter læringsplattformen jevnlig, vil gode arbeidsformer, rutiner og vaner komme av seg selv.

Flickr, Creative Commons

 

Hvordan kan man gå frem for å lykkes med It`s learning på egen skole?

  1. Skal man lykkes, spesielt i barneskolen, må man ha foreldrene med på laget. Og skal elever lykkes i å bruke løsningen hjemme, så vel som på skolen, må de ha støttespillere begge plasser. Å arrangere et møte med foreldrene der de får samme «grunnopplæring» i bruken av læringsplattformen som elevene er i mine øyne viktig. Det er også viktig å formidle til foreldrene hvordan man ønsker å benytte løsningen; skolearbeid, innleveringer, diskusjon, lenker, kunnskapsbank, informasjonsutveksling. Klarer man å få foreldrene til å forstå både nytteverdi og hvordan skolen tenker løsningen brukt blir det mye lettere å implementere bruken av løsningen jevnlig i hjemmearbeid og skolearbeid.
  2. Elevene må ha god nok tilgang til arbeidsstasjoner på skolen, der de kan jobbe videre i LMS løsningen med arbeid de har startet hjemme. Ofte strander mye av elevenes bruk på at de ikke har god nok tilgang på maskiner i skolen. Skal du ha digital arbeidsflyt, kan du ikke måtte jobbe mest analogt med prosjektet ditt på skolen for så å skulle være digital hjemme. Man kan selvfølgelig ikke være digital i absolutt alt man gjør i barneskolen, men å velge ut noen områder og prosjekt der man vil satse er viktig. Da må disse områdene få leve digitalt og ikke hoppe mellom analogt og digitalt arbeid. Det fører til rot og frustrasjon. Det fines mange måter å sikre tilgang på digitale arbeidsstasjoner; nettbrett, bærbare pc-er, faste arbeidsstasjoner i klasserommet/arealet, mediatek etc. Det viktigste er at det er forutsigbart, tilgjengelig og funksjonelt. Skal man jobbe digitalt, må man også ha planlagt digitalt i forkant. Reservert maskiner, sjekket at de fungerer, booket mediatek m.m.
  3. Opplæring av elevene. Vel så viktig som lærere og foreldre er god opplæring av elevene. Det positive er at denne gruppen stor sett lærer mange ganger så fort som de to andre gruppene. Så læringskurven vil være bratt. Men skal du lykkes i å bruke læringsplattform som verktøy i fag og prosjekt må du som lærer investere tid i god og grundig opplæring i løsningen også blant elevene. Da sparer du deg for masse unødvendig arbeid underveis i prosjektet som ikke har med selve faget og læringen å gjøre.
  4. Man må signalisere sterkt til elevene når man er i gang med faget og prosjektet at det er å tilegne seg den faglige kunnskapen og refleksjonen som er det viktige i arbeidet i læringsplattformen. Når prosjektet handler om eks. samfunnsfag er det samfunnsfag vi higer etter å bli bedre i. I mange tilfeller virker det som om det er verktøyet, læringsplattformen, som blir det viktigste. Det blir verktøyet som er målestokken på om man har lyktes i faget. DET er fullstendig feil fokus. Vi har lyktes med faget og læringsplattformen dersom elevene når sine kompetansemål og har reflektert godt rundt faget/emnet vi jobber med. Altså, vi må unngå verktøyfokus og skape fagfokus. Læringsplattformen er midlet, faget og kunnskapen er målet.
  5. I starten må man ikke sikte for høyt. Mange vil gjerne gå «all in» i første prosjekt. Her gjelder det å bygge stein på stein, og heller bruke løsningen ofte og jevnlig i stedet for lite og uoverkommelig. Kanskje kan man starte enkelt med deling av enkelte lenker, et enkelt diskusjonsforum for å stille spørsmål og reflektere og ha en forventning om at arbeidet til slutt leveres i læringsplattformen. Så tar man steget et skritt videre i neste arbeidskrav.

Det er sikkert mange flere en mine 5 punkter over som er viktig, men jeg tror at ved å ha et fokus på disse i en oppstartfase i bruk av læringsplattform vil man oppleve å i større grad lykkes. Opplevelsen av å lykkes vil forhåpentligvis igjen føre til at løsningen kan tas i bruk mere og mere avansert i takt med at elevene blir større og at læreren tilegner seg større kompetanse i bruk av verktøyene.

Som en naturlig progresjon av punktene over vil man oppleve at plattformbruken utvides, og at mulighetene er mange. Både faglig og digitalt.

  • Mappevurdering, naturlig plass for å vise frem sitt beste arbeid. En læringsplattform egner seg godt til å samle elevarbeid, slik at de har en «base» med gode arbeider de har gjort, og med gode tilbakemeldinger fra lærer/faglærer.
  • Forum. Diskutere og samarbeide innad og på tvers av klasser. Egnet til å diskutere faglig. Har bør man i forkant av å bruke forum hatt gode diskusjoner med elevene om bruk av forum, retningslinjer, kjøreregler etc. Så slipper vi å diskutere dette i etterkant av at noen har brukt forumet på feil måte. Forum kan også greit benyttes til differensiering, lag et forum for de som strever litt, inviter kun de inn, og la dem stille spørsmål de kanskje ikke tør komme med i plenum.
  • Finne og del informasjon på trinnet. Både fra lærer og medelever. Dynamisk og tilpasset den enkelte elev. Læringsplattformen egner seg godt til å dele informasjon, lenker, dokumenter, løsningsforslag osv. Har også benyttet plattformen med stort hell til å differensiere mellom elevene. Kan lage ulikefag fagmapper med ulikt stoff avhengig av ferdighetsnivå.
  • Lenkebank.
  • Videokanal. Ta opp film/skjermopptak av det du har gjort på den interaktive tavla og legg ut på It`s Learning. Eks. algoritmer i matematikk. Da kan elevene og foreldrene se utregningsmetoder og løsningsforslag hjemme, i stedet for å oppleve frustrasjon rundt leksene. Vinn vinn situasjon for deg som pedagog.
  • Dokumentbank for viktige dokumenter for trinnet (årsplaner,ukeplaner, leveringer, lister ++) Elevene får dermed selv en plass de kan slå opp for å finne oppgavekrav, lekseplaner, kunnskapsmål, vurderingskriter. Dette gjør det lettere for elevene å til en hver tid vite hva som forentes av dem.
  • Prøver. Prøvefunksjonen i læringsplattformer blir stadig bedre. Elever synes ofte det er spennende og engasjerende å lever besvarelser digitalt. At de kan få umiddelbar tilgang på resultat forbedrer også læringsprosessen. Elevene får et svar som har nærhet i tid til arbeidet de har gjort, og læreren sparer tid på retting og får gode statistikker og oversikter over hvor elevene befinner seg faglig. Ja det tar litt tid å lage prøven, men det gjør det også å lage en analog prøve.
  • Samarbeide med foreldre (loggin med MinID i Trondheimsskolen). Foreldre sitter på kompetanse og ressurser. Kan også følge opp egne barns progresjon og dermed sørge for at det ikke bare er lærer som «pusher». Flere har veldig god erfaring med å opprette enkelte fag der foreldre kan bidra inn sammen med elevene. Ikke alle foreldre føler de vil bidra, men de som gjør er med på å legge en ekstra spiss på arbeidet med faget.

Jeg poengterer at dette er mine personlige betraktninger rundt bruken av læringsplattform, og de er som sagt stort sett basert på egne observasjoner og erfaringer. Mitt kanskje viktigste råd, om jeg skal plukke ut et, er å passe på at vi ikke får et verktøyfokus. Læringsplattformen er et middel for å nå våre faglige mål. Målet på om vi har lyktes må være om mål og vurderingskriterier i faget er nådd. Ikke om vi har lyktes i avansert bruk av plattformløsningen. Klarer vi begge deler, noe jeg tror vi kan, har vi flyttet pedagogikken et steg videre.

About Christian Bøhn

Opplæringsansvarlig, IT-tjenesten

7 comments on “Kan vi jobbe smartere i skolen? Hvorfor utnyttes ikke læringsplattformen bedre en den gjør?

  1. Har som forelder sluttet å bruke Its Learning. Selv om man logger inn via Min ID, ligger problemene med sikkerhet i segmentet etter innlogging. Kan ikke fatte og begripe hvorfor Trondheim kommune holder fast på Bits Learning?

  2. Fra januar 2013 fikk alle foresatte med barn i grunnskolen i Trondheim kommune tilgang til itslearning. Påloggingsløsningen som er valgt er ID-porten, som benyttes mot andre offentlige tjenester.
    Alle foresatte og elever i Trondheim kommune er registret i et skoleadministrativt system og det er opprettet en integrasjon mellom dette systemet og itslearning. Dette medfører at vi hele tiden sikrer oss at det ligger korrekte opplysninger. Dette var på plass januar 2013.

  3. Interessant, Christian. En utfordring for mange lærere (og foreldre) er at de mangler kompetanse i bruk av lms, og kanskje ikke helt opplever det som et behov å sette seg inn i det. Samtidig vil behovet vokse fram etter som kompetansen øker (høne/egg etc). En utfordring for mange ungdommer er at lms’en framstår ganske tungvint og litt gammeldags i forhold til mye av det de er vant til av feks ulike sosiale medier. LMS’en er i stor grad bygd opp etter gamle ideer om hvordan læring foregår («Det digitale klasserommet»), mens infrastrukturen for sosial samhandling og læring er endret/er iferd med å endres for mange barn og unge (jf «Smart læring» av A. Krokan). Uansett, også lms’er er i stadig utvikling, og jeg tenker som deg at vi bør ha en klar forventning/progresjonsplan for bruk av It’s. Kanskje noe feks en opplæringskonsulent hos it-tjenesten kunne utviklet? 😉

  4. Enig Morten. LMS løsningene mangler web 2.0 funksjonalitet ala de beste sosiale mediene. Fraværet av en tydelig strøm/elv med levende kommunikasjon er til stede. MEN, jeg er sikker på at det vil komme i LMS løsningene om ikke lenge. Uansett, vi mangler tydeliggjorte forventningskrav til bruken. Vi må begynne en plass :) For barn under 13 år er en LMS nesten eneste lovlige inngangsport til den digitale verden. COPPA, lovgivningen for nettbruk, hindrer i realiteten ALL bruk av sosiale og ikke sosiale digitale tjenester for barn under 13 år. Skal barn under 13 inn kreves ikke bare foreldresantykke, men utvidet datakontroll. Dette hindrer bruk av Twitter, Facebook, alle Google tjenester, Instagram +++ I realiteten står vi igjen med en LMS som vi kan forsøke å gjøre så flytende og sosial som den tillater oss. Som sagt, vi skal finne en vei, men vi må starte en plass. 
    For mer om COPPA se: http://www.coppa.org/coppa.htm

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Ikke vær en robot *